< 1 Chroniques 11 >

1 Tout Israël s’assembla donc près de David à Hébron, disant: Nous sommes votre os et votre chair.
Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du.
2 Hier même et avant-hier, lorsque Saül régnait encore, vous étiez celui qui menait Israël au combat et le ramenait; car c’est à vous que le Seigneur votre Dieu a dit: C’est toi qui seras le pasteur de mon peuple Israël, et c’est toi qui seras son prince.
Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3 Tous les anciens d’Israël vinrent donc vers le roi à Hébron; et David fit avec eux alliance devant le Seigneur; et ils l’oignirent roi sur Israël, selon la parole que le Seigneur avait dite par l’entremise de Samuel.
Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel.
4 Et David alla, et tout Israël, à Jérusalem, c’est-à-dire Jébus, où se trouvaient les Jébuséens, habitants du pays.
Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets oprinnelige innbyggere.
5 Et ceux qui habitaient dans Jébus dirent à David: Vous n’entrerez pas ici. Mais David prit la citadelle de Sion, qui est la cité de David,
Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg - det er Davids stad.
6 Et il dit: Quiconque frappera le premier un Jébuséen sera prince et chef de l’armée. Joab, fils de Sarvia, monta donc le premier, et il fut fait prince.
Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding.
7 Or David habita dans la citadelle, et c’est pourquoi elle fut appelée la cité de David.
David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad.
8 Et il bâtit la ville autour, depuis Mello jusqu’à l’enceinte; et Joab répara le reste de la ville.
Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen.
9 Et David avançait, allant et croissant; et le Seigneur des armées était avec lui.
David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
10 Voici les premiers des hommes braves de David qui l’ont aidé à se faire roi sur tout Israël, selon la parole que le Seigneur avait dite à Israël;
Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel.
11 Et voici le nombre des hommes vigoureux de David: Jesbaam, fils d’Hachamoni, le premier entre les trente; c’est lui qui leva sa lance sur trois cents ennemis qu’il blessa en une seule fois.
Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang.
12 Et après lui, Eléazar l’Ahohite, fils de son oncle, était entre les trois puissants.
Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter.
13 C’est lui qui se trouva avec David à Phesdomim, quand les Philistins s’assemblèrent en ce lieu pour le combat: or la campagne de cette contrée était pleine d’orge, et le peuple s’était enfui devant les Philistins.
Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene,
14 Mais eux s’arrêtèrent au milieu du champ, et le défendirent; et, lorsqu’ils eurent frappé les Philistins, Dieu donna une grande victoire à son peuple.
stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier.
15 Ainsi trois d’entre les trente princes vinrent au rocher sur lequel était David, à la caverne d’Odollam, quand les Philistins eurent campé dans la vallée de Raphaïm.
Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa'im dalen.
16 Or David était dans la forteresse, et une garnison de Philistins à Bethléhem.
David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.
17 David donc forma un souhait et dit: Ô si quelqu’un me donnait de l’eau de la citerne de Béthléhem, qui est à la porte!
Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?
18 Ainsi ces trois hommes passèrent par le milieu du camp des Philistins, puisèrent de l’eau à la citerne de Béthléhem, laquelle était à la porte, et l’apportèrent à David, afin qu’il bût; mais il ne voulut pas, et il l’offrit volontiers au Seigneur,
Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.
19 Disant: Loin de moi que je fasse cela en la présence de Dieu, et que je boive le sang de ces hommes! parce que c’est au péril de leurs âmes qu’ils ont apporté cette eau. Et, pour ce motif, il ne voulut point boire. Voilà ce que firent ces trois hommes très vigoureux.
Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.
20 Abisaï aussi, frère de Joab, était lui-même le premier des trois: c’est lui qui leva sa lance contre trois cents ennemis qu’il blessa, et lui qui était le plus renommé entre les trois,
Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.
21 Illustre entre ces trois seconds, et chef: cependant il n’atteignait pas les trois premiers.
Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.
22 Banaïas de Cabséel, fils de Joïada, était un homme très vigoureux, qui avait fait beaucoup d’exploits: c’est lui qui tua les deux Ariel de Moab: et lui qui descendit et tua le lion au milieu de la citerne au temps de la neige.
Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel.
23 C’est lui aussi qui tua l’Egyptien dont la stature était de cinq coudées, et qui avait une lance comme une ensouple de tisserands; il descendit donc vers lui avec sa verge, et il lui arracha la lance qu’il tenait en sa main, et il le tua de sa lance.
Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
24 Voilà ce que fit Banaïas, fils de Joïada, qui était très renommé entre les trois guerriers vigoureux,
Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.
25 Et le premier entre les trente: cependant il n’atteignait pas les trois premiers. Or David le mit près de son oreille.
Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.
26 Mais les hommes les plus vaillants dans l’armée étaient Asaël, frère de Joab, et Elchanan, fils de son oncle paternel de Béthléhem,
De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem;
27 Sammoth, l’Arorite, et Hellès, le Phalonite,
haroritten Sammot; pelonitten Heles;
28 Ira, le Thécuite, fils d’Accès; Abiézer d’Anathoth,
teko'itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser;
29 Sobbochaï, l’Husathite, Haï, l’Ahohite,
husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai;
30 Maharaï, le Nétophathite, Héled, fils de Baana, le Nétophathite,
netofatitten Maharai; netofatitten Heled, sønn av Ba'ana;
31 Ethaï, fils de Ribaï, de Gabaath, des fils de Benjamin; Banaïa, le Pharatonite,
Itai, Ribais sønn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja;
32 Huraï, du torrent de Gaas, Abiel, l’Arbathite, Azmoth, le Bauramite, Éliaba, le Salabonite.
Hurai fra Ga'as-dalene; arbatitten Abiel;
33 Les fils d’Assem, le Gézonite, étaient Jonathan, fils de Sagé, l’Ararite,
baharumitten Asmavet; sa'albonitten Eljahba;
34 Ahiam, fils de Sachar, l’Ararite,
gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, sønn av Sage;
35 Eliphal, fils d’Ur;
hararitten Akiam, sønn av Sakar; Elifal, sønn av Ur;
36 Hépher, le Méchérathite, Ahia, le Phélonite,
mekeratitten Hefer; pelonitten Akia;
37 Hesro, du Carmel, Naaraï, fils d’Asbaï,
karmelitten Hesro; Na'arai, sønn av Esbai;
38 Joël, frère de Nathan, Mibahar, fils d’Agaraï;
Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri;
39 Sélec, l’Ammonite, Naaraï, le Bérothite, écuyer de Joab, fils de Sarvia;
ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn;
40 Ira, le Jéthréen, Gareb, le Jéthréen,
jitritten Ira; jitritten Gareb;
41 Urie, l’Héthéen, Zabad, fils d’Oholi,
hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai;
42 Adina, fils de Siza, le Rubénite, prince des Rubénites, et trente avec lui;
rubenitten Adina, sønn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti;
43 Hanam, fils de Maacha, et Josaphat, le Mathanite,
Hanan, sønn av Ma'aka, og mitnitten Josafat;
44 Ozia, l’Astharothite, Samma et Jéhiel, les fils d’Hotham, le Arorite,
asteratitten Ussia; Sama og Je'uel, sønner av aroeritten Hotam;
45 Jédihel, fils de Samri, et Joha, son frère, le Thosaïte;
Jediael, sønn av Simri, og hans bror Joha, tisitten;
46 Éliel, le Mahumite, et Jéribaï, et Josaïa, le fils d’Elnaëm, et Jethma, le Moabite, Eliel, et Obed, et Jasiel de Masobia.
Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, sønner av Elna'am, og moabitten Jitma;
Eliel og Obed og Ja'asiel Hammesobaja.

< 1 Chroniques 11 >