< Psaumes 22 >

1 Au maître-chantre. — Sur «Biche de l'aurore». — Psaume de David. Mon Dieu, mon Dieu, pourquoi m'as-tu abandonné Pourquoi restes-tu loin, sans me secourir, Sans écouter mon gémissement?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 Mon Dieu, je crie le jour, — et tu ne réponds pas; La nuit — et je n'ai point de repos.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Cependant, tu es le Saint, Dont le trône est environné des louanges d'Israël.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 C'est en toi que se sont confiés nos pères; Ils ont eu confiance, et tu les as délivrés.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 Ils ont crié vers toi, et ils ont été sauvés. Ils se sont confiés en toi, et ils n'ont pas été déçus.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 Mais moi, je suis un ver de terre et non un homme, L'opprobre des hommes et le méprisé du peuple.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 Tous ceux qui me voient se moquent de moi; Ils ricanent, ils hochent la tête en disant:
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 «Qu'il se repose sur l'Éternel, et l'Éternel le délivrera; Il le sauvera, puisqu'il a mis en lui son affection!»
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Oui, c'est toi qui m'as tiré du sein de ma mère, Et qui m'as fait reposer en paix dans ses bras.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 J'ai été remis entre tes mains dès ma naissance; Dès le sein de ma mère, tu as été mon Dieu.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Ne t'éloigne pas de moi, quand la détresse est proche, Quand il n'y a personne pour me secourir!
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 De nombreux taureaux sont autour de moi; Les robustes taureaux de Basan m'enveloppent.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 Mes ennemis ouvrent leur bouche contre moi, Comme un lion qui déchire et rugit.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 Je suis comme l'eau qui s'écoule, Et tous mes os se sont disjoints; Mon coeur est comme la cire: Il se fond dans mes entrailles.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 Ma vigueur est desséchée comme la brique; Ma langue s'attache à mon palais, Et tu m'as couché dans la poussière de la mort.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 Car des chiens m'ont environné; Une bande de malfaiteurs m'a entouré; Ils ont percé mes mains et mes pieds.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 Je pourrais compter tous mes os! Mes ennemis me regardent et m'observent:
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 Ils partagent entre eux mes vêtements, Et ils tirent ma robe au sort.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 Toi donc, ô Éternel, ne t'éloigne pas! Toi qui es ma force, accours à mon aide!
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Délivre mon âme de l'épée, Ma vie, de la dent des chiens!
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Sauve-moi de la gueule du lion Et des cornes des buffles! Oui, tu m'as exaucé!
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 J'annoncerai ton nom à mes frères; Je te louerai au milieu de l'assemblée.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Vous qui craignez l'Éternel, louez-le; Vous tous, race de Jacob, glorifiez-le; Craignez-le, vous tous, race d'Israël!
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Car il n'a point méprisé, il n'a pas dédaigné la misère de l'affligé. Il n'a pas détourné de lui son visage; Mais il l'a exaucé quand il criait vers lui.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Tu seras loué par moi dans la grande assemblée; J'accomplirai mes voeux en présence de ceux qui te craignent.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 Les malheureux mangeront et seront rassasiés; Ceux qui recherchent l'Éternel le loueront. Que leur coeur revienne à la vie pour toujours!
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Tous les peuples de la terre se souviendront de l'Éternel, Et ils reviendront à lui; Toutes les familles des nations se prosterneront devant sa face;
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 Car le règne appartient à l'Éternel, Et il domine sur les nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 Oui, tous les puissants de la terre se prosterneront devant lui. Tous ceux qui descendent dans la poussière, Ceux qui sont près d'expirer, s'inclineront devant lui.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 La postérité le servira; On parlera du Seigneur aux générations futures:
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 Elles viendront et proclameront sa justice. Au peuple qui naîtra, elles annonceront ce qu'il a fait!
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

< Psaumes 22 >