< Psaumes 9 >

1 Au maître chantre. Avec voix de jeunes filles. Sur bénites. Cantique de David. Je loue l'Éternel de tout mon cœur; je vais dire toutes tes merveilles,
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 l'allégresse et la joie que je trouve en toi, chanter ton nom, ô Très-haut!
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 Car mes ennemis se retirent en arrière, chancellent et disparaissent à ta vue!
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 Car tu défends ma cause et mon droit, tu sièges sur ton trône en juste juge.
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 Tu tances les peuples, détruis les impies, effaces leur nom pour toujours, à jamais.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 Mes ennemis sont perdus, ruines éternelles! Tu as détruit leurs villes, leur mémoire a péri!
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 Oui, l'Éternel règne à perpétuité, Il a pour le jugement disposé son trône,
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 et Il juge le monde avec justice, et rend aux peuples des sentences équitables.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 Et l'Éternel est un refuge pour le pauvre, un refuge dans les temps de détresse.
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 Ils se confient en toi ceux qui connaissent ton nom; car tu ne délaisses pas ceux qui te cherchent, Éternel.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Chantez l'Éternel, qui réside en Sion, racontez aux nations ses hauts faits!
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 Car, vengeur du sang, Il se souvient d'eux, Il n'oublie pas le cri des malheureux.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Sois-moi propice, Éternel! Vois la misère où mes ennemis me réduisent; retire-moi des portes de la mort,
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 afin que je publie toute ta louange aux Portes de la fille de Sion, me réjouissant de ton secours!
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 Les nations enfoncent dans la fosse qu'elles ont creusée; leur pied se prend au filet qu'elles ont caché.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 L'Éternel s'est montré; Il a fait justice, en enlaçant l'impie dans l'ouvrage même de ses mains. (Harpes. (Pause)
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
17 Les impies vont dans les Enfers, et de même tous les peuples qui ont oublié Dieu. (Sheol h7585)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 Car toujours le pauvre ne sera pas oublié, et l'espoir des malheureux n'est pas à jamais perdu.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Lève-toi, Éternel, afin que l'homme ne s'élève pas, afin que les nations soient jugées devant toi!
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Mets, Éternel, ta terreur sur elles! que les peuples sentent qu'ils ne sont que des hommes. (Pause)
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)

< Psaumes 9 >