< Psaumes 22 >

1 Au maître chantre. Sur « Biche de l'aurore ». Cantique de David. Mon Dieu! mon Dieu! pourquoi m'as-tu abandonné, te tenant à l'écart pour ne point m'être en aide, et ne point ouïr quand je crie à rugir?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 Mon Dieu! le jour, j'appelle, et tu ne réponds pas; et la nuit, et je n'obtiens pas de repos.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Cependant, tu es le Saint, les louanges d'Israël environnent ton trône,
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 En toi nos pères mirent leur confiance, mirent leur confiance, et tu les délivras;
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 ils élevèrent leurs cris vers toi, et ils échappèrent; ils se confièrent en toi, et ne furent point confondus.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 Mais moi, je suis un ver, et non plus un homme, l'opprobre des hommes, et le rebut du peuple.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 Je suis la dérision de tous ceux qui me voient; ils grimacent de leurs lèvres, et hochent la tête, [disant: ]
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 « Il s'en remet à l'Éternel; qu'il le sauve! qu'il le délivre, puisqu'il lui est propice! »
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Oui, tu m'as tiré du sein de ma mère, tu me donnais la sécurité auprès de sa mamelle;
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 je me reposai sur toi dès ma naissance, et dès le sein de ma mère tu as été mon Dieu.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Ne sois pas loin de moi! car l'angoisse est proche, car je suis sans secours.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Des taureaux puissants m'environnent, les farouches troupeaux de Basan me cernent,
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 ils ouvrent leurs gueules contre moi, ainsi que des lions dévorants, rugissants.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 Comme les eaux je m'écoule, et tous mes os se séparent; mon cœur, comme de la cire, fond dans ma poitrine;
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 ma vigueur, comme un têt, s'est séchée, et ma langue s'attache à mon palais, et tu me couches dans la poussière de la mort.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 Car des chiens m'environnent, la bande des méchants m'enveloppe, [s'acharne] comme le lion, à mes mains et à mes pieds.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 Je compterais tous mes os; et eux, ils regardent et repaissent leurs yeux.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 Ils se partagent mes vêtements, et ils tirent au sort mon manteau.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 Mais, toi, Éternel, ne t'éloigne pas! toi, qui es ma force, accours à mon aide!
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Arrache à l'épée mon âme, et aux chiens l'unique bien qui me reste!
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Tire-moi de la gueule du lion, et contre les cornes des buffles garantis-moi.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 Alors je redirai ton nom à mes frères, et je te louerai au sein de l'assemblée.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Vous qui craignez l'Éternel, louez-le! Vous tous, race de Jacob, glorifiez-le, et tremblez devant lui, vous tous, race d'Israël!
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Car Il ne rebuta point, ne dédaigna point la misère du misérable, et Il ne lui cacha point sa face, et Il écouta les cris qu'il élevait vers Lui.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Tu seras chanté par moi dans la grande assemblée; j'accomplirai mes vœux devant ceux qui te craignent.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 Les affligés prendront part au festin, et seront rassasiés, et ceux qui cherchent l'Éternel, chanteront ses louanges; votre cœur vivra éternellement.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Se rappelant ta mémoire, toutes les extrémités de la terre reviendront à toi, et toutes les tribus des peuples te rendront leur hommage;
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 car à l'Éternel est l'empire, et Il est le souverain des nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 Tous les riches de la terre prendront part au festin, et adoreront, et l'on verra s'agenouiller tous ceux qui sont sur la pente du tombeau, et ceux qui ne peuvent soutenir leur vie.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 La race future Le servira, et l'on parlera du Seigneur d'âge en âge;
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 il en viendra qui publieront sa justice, et raconteront à la race naissante qu'il fut agissant.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

< Psaumes 22 >