< Psaumes 139 >

1 Au maître chantre. Cantique de David. Éternel, tu me pénètres et me connais.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 Tu sais quand je m'assieds et quand je me lève, de loin tu découvres ma pensée.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 Tu me vois marcher et me reposer, et tu as connaissance de toutes mes voies.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 Car la parole n'est pas encore sur ma langue, que déjà, Éternel, tu la connais tout entière.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Tu m'enserres par devant et par derrière, et tu tiens ta main sur moi.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Cette science est une merveille pour moi; elle est trop élevée, je ne puis la saisir.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Où irai-je loin de ton Esprit, et où fuirai-je loin de ta face?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 Si je monte aux Cieux, tu y es; si je prends les Enfers pour ma couche, tu es là! (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 Si, me soulevant sur les ailes de l'aurore, j'allais me loger au bout de la mer,
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 là aussi ta main me conduirait, et ta droite me saisirait.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 Et si je dis: Qu'autour de moi il n'y ait que ténèbres et que la clarté qui m'entoure se change en nuit!
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 les ténèbres mêmes ne seront pas sombres pour toi, et la nuit sera claire comme le jour, les ténèbres seront ce qu'est la lumière.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 C'est toi en effet qui as formé mes reins, m'as tissé dans le sein maternel.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 je te loue de la merveille de ma structure. Tes œuvres sont merveilleuses, et mon âme le reconnaît profondément.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 Mon corps n'était point caché à tes yeux, quand j'étais formé mystérieusement dans les entrailles de la terre, comme des fils qui s'entrelacent.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Quand je n'étais qu'une matière informe, tes yeux me voyaient; et dans ton livre étaient marqués tous ensemble mes jours déjà déterminés, lorsque aucun d'eux n'existait.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 Que tes pensées, ô Dieu, sont incompréhensibles pour moi! que la somme en est immense!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 Veux-je les compter, les grains de sable sont moins nombreux; je m'éveille, et je suis encore avec toi.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 O Dieu, puisses-tu faire mourir l'impie! Hommes de sang, éloignez-vous de moi!
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 Eux, qui parlent de toi en commettant le crime, disent ton nom pour mentir, ce sont tes ennemis.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Ne haïrais-je pas, Éternel, ceux qui te haïssent, et n'aurais-je pas de l'horreur pour tes adversaires?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 Je les hais d'une haine sans réserve; ils sont des ennemis pour moi!
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Sonde-moi, ô Dieu, et pénètre mon cœur; éprouve-moi, et connais mes pensées!
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 Et vois si le chemin que je suis, est celui du crime, et conduis-moi sur la voie des anciens temps!
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!

< Psaumes 139 >