< Job 17 >

1 Mon souffle se perd, mes jours s'éteignent: pour moi, le tombeau!
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Si nulle iniquité n'est par devers moi, mon œil peut avec calme regarder leur querelle.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Ah! dépose ton gage! sois ma caution auprès de Toi! Qui est-ce qui mettrait sa main dans la mienne?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Car tu as fermé leur cœur à l'intelligence; aussi ne leur laisse pas l'avantage!
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Tel convie son prochain à partager, dont les fils ont le regard éteint.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Il m'a fait passer en proverbe dans le peuple, et l'on me crache au visage;
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 et le chagrin a rendu mes yeux ternes, et ma figure est toute entière comme une ombre.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 C'est de quoi les gens de bien sont stupéfaits, et, ce qui irrite l'innocent contre l'impie;
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 mais le juste tient ferme à sa voie, et celui qui a les mains pures, redouble de vigueur.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Mais enfin, vous tous, revenez-y, venez encore à la charge, je n'en trouverai pas plus un sage entre vous.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Mes jours sont passés, mes plans sont déchirés, cette fortune de mon cœur.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Quand il est nuit, je suis, selon eux, en plein jour, et la lumière est plus près que les ténèbres présentes!
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Quand je dois compter sur les Enfers, comme sur ma demeure, étendre ma couche dans le séjour ténébreux, (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 dire au tombeau: Tu es mon père! et aux vers: Vous êtes ma mère et ma sœur!
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 où donc est mon espoir? Et l'espoir que j'aurais, qui le verrait [accompli]?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Il descend vers les portes des Enfers, puisqu'ensemble nous allons reposer dans la poudre. (Sheol h7585)
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)

< Job 17 >