< Psaumes 89 >

1 Je chanterai à jamais les bontés de l'Éternel; ma bouche publiera ta fidélité d'âge en âge.
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 Car j'ai dit: Ta bonté subsiste à jamais; tu établis ta fidélité dans les cieux.
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 J'ai traité alliance avec mon élu; j'ai fait serment à David, mon serviteur, disant:
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 J'affermirai ta postérité pour toujours, et je fonderai ton trône pour tous les âges. (Sélah)
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 Les cieux, ô Éternel, célèbrent tes merveilles et ta fidélité dans l'assemblée des saints.
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 Car qui, dans les lieux célestes, est comparable à l'Éternel? qui ressemble à l'Éternel parmi les fils des dieux?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 Dieu est terrible dans l'assemblée des saints, redoutable plus que tous ceux qui l'environnent.
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 Éternel, Dieu des armées, qui est puissant comme toi, ô Éternel? Tu es environné de ta fidélité.
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Tu domines sur l'orgueil de la mer; quand ses vagues s'élèvent, toi, tu les apaises.
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Tu as abattu Rahab comme un blessé à mort; par ton bras puissant tu as dissipé tes ennemis.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 A toi sont les cieux, à toi aussi la terre; tu as fondé le monde et ce qu'il renferme.
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 Tu as créé le nord et le midi; le Thabor et l'Hermon poussent des cris de joie à ton nom.
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 Ton bras est puissant, ta main forte, ta droite élevée.
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 La justice et l'équité sont la base de ton trône; la grâce et la vérité marchent devant ta face.
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 Heureux le peuple qui connaît les cris de joie! Éternel, ils marchent à la clarté de ta face.
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 Ils se réjouissent en ton nom chaque jour, et se glorifient de ta justice.
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 Car tu es leur gloire et leur force; c'est par ta faveur que notre corne est élevée.
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 Car l'Éternel est notre bouclier; le Saint d'Israël est notre roi.
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Tu parlas jadis à ton bien-aimé dans une vision, et tu dis: J'ai prêté secours à un homme fort; j'ai élevé du milieu du peuple un héros;
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 J'ai trouvé David mon serviteur, je l'ai oint de mon huile sainte;
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 Ma main sera constamment avec lui, et mon bras le fortifiera;
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 L'ennemi ne pourra le surprendre, et l'homme inique ne l'opprimera point;
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 Je briserai devant lui ses adversaires, et je frapperai ceux qui le haïssent;
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 Ma fidélité, ma faveur seront avec lui, et sa force s'élèvera par mon nom;
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 Je mettrai sa main sur la mer, et sa droite sur les fleuves.
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 Il m'invoquera, disant: Tu es mon Père, mon Dieu et le rocher de mon salut.
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 Aussi j'en ferai le premier-né, le souverain des rois de la terre.
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 Je lui conserverai ma faveur à toujours, et mon alliance lui est assurée.
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 Je rendrai sa postérité éternelle, et son trône comme les jours des cieux.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 Si ses fils abandonnent ma loi, et ne marchent pas selon mes ordonnances;
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 S'ils violent mes statuts, et ne gardent pas mes commandements;
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 Je châtierai leur transgression par la verge, et leur iniquité par des plaies.
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 Mais je ne lui retirerai pas ma bonté, et ne lui fausserai point ma foi.
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 Je ne violerai point mon alliance, et ne changerai pas ce qui est sorti de mes lèvres.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 J'ai une fois juré par ma sainteté; je ne mentirai point à David.
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 Sa postérité subsistera toujours, et son trône aussi longtemps que le soleil devant moi.
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 Comme la lune, il durera à jamais; et il y en a dans les cieux un témoin fidèle.
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 Cependant tu l'as rejeté, tu l'as méprisé; tu t'es indigné contre ton Oint;
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Tu as repoussé l'alliance de ton serviteur; tu as jeté à terre et profané sa couronne.
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 Tu as rompu toutes ses barrières; tu as ruiné ses forteresses.
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 Tous ceux qui passent au chemin le pillent; il est en opprobre à ses voisins.
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Tu as élevé la droite de ses adversaires, tu as réjoui tous ses ennemis;
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 Tu as fait plier la pointe de son épée et ne l'as pas soutenu dans le combat.
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 Tu as fait cesser son éclat, et tu as jeté son trône à terre;
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 Tu as abrégé les jours de sa jeunesse, et tu l'as couvert de honte. (Sélah)
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 Jusques à quand, Éternel, te cacheras-tu sans cesse, et ta colère sera-t-elle embrasée comme un feu?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Rappelle-toi quelle est ma durée, pour quel néant tu as créé tous les fils des hommes.
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
48 Quel homme pourra vivre et ne point voir la mort? Qui sauvera son âme de la main du Sépulcre? (Sélah) (Sheol h7585)
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Seigneur, où sont tes bontés premières, que tu juras à David sur ta fidélité?
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Souviens-toi, Seigneur, de l'opprobre de tes serviteurs; et que je porte en mon sein l'opprobre fait par tous ces grands peuples.
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
51 Car tes ennemis ont outragé, ô Éternel, tes ennemis ont outragé les pas de ton Oint.
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Béni soit l'Éternel à toujours! Amen, oui, amen!
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

< Psaumes 89 >