< Psaumes 31 >

1 Éternel, je me suis retiré vers toi; que je ne sois jamais confus! Délivre-moi par ta justice!
Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!
2 Incline ton oreille vers moi; hâte-toi de me délivrer; sois mon rocher, ma retraite, ma forteresse où je puisse me sauver!
Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!
3 Car tu es mon rocher et ma forteresse; pour l'amour de ton nom, tu me guideras et me conduiras.
For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.
4 Tu me tireras du piège qu'on m'a tendu; car tu es ma retraite.
Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.
5 Je remets mon esprit entre tes mains; tu m'as racheté, ô Éternel, Dieu de vérité!
I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.
6 Je hais ceux qui s'adonnent aux vanités trompeuses; pour moi, je me confie en l'Éternel.
Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.
7 Je triompherai, je me réjouirai en ta bonté, toi qui as regardé mon affliction, qui as pris connaissance des détresses de mon âme.
Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.
8 Tu ne m'as pas livré aux mains de l'ennemi; tu as mis au large et tu as assuré mes pas.
Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.
9 Éternel, aie pitié de moi, car je suis dans la détresse! Mon œil dépérit de chagrin, mon âme aussi et mes entrailles.
Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.
10 Car ma vie se consume dans la douleur, et mes ans dans les soupirs; ma force est déchue à cause de mon iniquité, et mes os dépérissent.
For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.
11 A cause de tous mes ennemis je suis un objet d'opprobre, de grand opprobre pour mes voisins, et un objet d'horreur pour mes amis; ceux qui me voient dehors s'enfuient loin de moi.
For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.
12 J'ai été mis en oubli dans les cœurs comme un mort; je suis comme un vase de rebut.
Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.
13 Car j'entends les propos secrets de beaucoup de gens; la frayeur m'environne; ils se concertent ensemble contre moi, et complotent de m'ôter la vie.
For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.
14 Mais moi, Éternel, je me confie en toi; j'ai dit: Tu es mon Dieu.
Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»
15 Mes temps sont en ta main; délivre-moi de la main de mes ennemis et de mes persécuteurs.
I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!
16 Fais luire ta face sur ton serviteur; délivre-moi par ta bonté.
Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!
17 Éternel, que je ne sois point confus, car je t'ai invoqué; que les méchants soient confus, qu'ils aient la bouche fermée dans le Sépulcre! (Sheol h7585)
Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)
18 Qu'elles soient muettes, les lèvres menteuses qui profèrent contre le juste des paroles impudentes, avec orgueil et mépris!
Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!
19 Oh! qu'ils sont grands, les biens que tu as réservés pour ceux qui te craignent; que tu répands, aux yeux des fils des hommes, sur ceux qui se retirent vers toi!
Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!
20 Tu les caches dans le secret de ta face, loin des complots des hommes; tu les abrites dans ta tente contre les langues qui les attaquent.
Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.
21 Béni soit l'Éternel! Car il a signalé sa bonté envers moi, et m'a mis comme dans une ville forte.
Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!
22 Je disais dans ma précipitation: Je suis retranché de devant tes yeux; mais tu as exaucé la voix de mes supplications, quand j'ai crié à toi.
Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.
23 Aimez l'Éternel, vous tous ses bien-aimés! L'Éternel garde les fidèles, mais il rend à celui qui agit avec orgueil tout ce qu'il a mérité.
Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.
24 Demeurez fermes, et que votre cœur se fortifie, vous tous qui vous attendez à l'Éternel!
Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!

< Psaumes 31 >