< Psaumes 22 >

1 Mon Dieu, mon Dieu, pourquoi m'as-tu abandonné, t'éloignant de ma délivrance et des paroles de mon gémissement?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 Mon Dieu, je crie le jour, mais tu ne réponds point; et la nuit, et je n'ai point de repos.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Cependant tu es le Saint, qui habites au milieu des louanges d'Israël.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 Nos pères se sont confiés en toi; ils se sont confiés en toi, et tu les as délivrés.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 Ils ont crié vers toi, et ils ont été délivrés; ils se sont confiés en toi, et ils n'ont pas été confus.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 Mais moi, je suis un ver, et non un homme; l'opprobre des hommes et le méprisé du peuple.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 Tous ceux qui me voient se raillent de moi; ils ouvrent la bouche, ils secouent la tête.
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 Il se repose sur l'Éternel, disent-ils, qu'il le délivre; qu'il le sauve, puisqu'il a mis en lui son affection.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Oui, c'est toi qui m'as tiré du sein de ma mère, et qui m'as fait reposer en paix sur sa mamelle.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 J'ai été remis en tes mains dès ma naissance; dès le sein de ma mère tu es mon Dieu.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Ne t'éloigne pas de moi, car la détresse est proche, car il n'y a personne pour me secourir!
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Des taureaux nombreux m'environnent; de puissants taureaux de Bassan m'entourent.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 Ils ouvrent leur gueule contre moi, comme un lion déchirant et rugissant.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 Je suis comme de l'eau qui s'écoule, et tous mes os se sont déjoints; mon cœur est comme la cire, il se fond dans mes entrailles.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 Ma vigueur est desséchée comme la brique; ma langue est attachée à mon palais, et tu m'as couché dans la poussière de la mort.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 Car des chiens m'ont environné, une bande de méchants m'a entouré; ils ont percé mes mains et mes pieds.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 Je compterais tous mes os. Ils me considèrent et me regardent.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 Ils partagent entre eux mes vêtements; ils tirent ma robe au sort.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 Toi donc, Éternel, ne t'éloigne pas!
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Toi, ma force, accours à mon aide! Délivre mon âme de l'épée, mon unique bien de la patte des chiens!
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Sauve-moi de la gueule du lion, retire-moi d'entre les cornes des buffles!
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 J'annoncerai ton nom à mes frères; je te louerai au milieu de l'assemblée.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Vous qui craignez l'Éternel, louez-le; toute la race de Jacob, glorifiez-le; toute la race d'Israël, redoutez-le!
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Car il n'a point méprisé ni dédaigné l'affliction de l'affligé; il ne lui a point caché sa face; mais il l'a exaucé quand il criait vers lui.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Tu seras loué par moi dans la grande assemblée; j'accomplirai mes vœux en présence de ceux qui te craignent.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 Les humbles mangeront et seront rassasiés; ceux qui cherchent l'Éternel, le loueront; votre cœur vivra à perpétuité.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Tous les bouts de la terre s'en souviendront, et reviendront à l'Éternel; toutes les familles des nations se prosterneront devant ta face.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 Car le règne appartient à l'Éternel, et il domine sur les nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 Tous les riches de la terre mangeront aussi et se prosterneront; tous ceux qui descendent vers la poussière et celui qui ne peut conserver sa vie, s'inclineront devant lui.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 La postérité le servira; on parlera de l'Éternel à la génération future.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 Ils viendront, et raconteront sa justice au peuple qui naîtra, parce qu'il aura fait ces choses.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

< Psaumes 22 >