< Proverbes 29 >

1 L'homme qui, étant repris, roidit son cou, sera subitement brisé, sans qu'il y ait de guérison.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 Quand les justes sont les plus nombreux, le peuple se réjouit; mais quand le méchant domine, le peuple gémit.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 L'homme qui aime la sagesse, réjouit son père; mais celui qui se plaît avec les débauchées, dissipe ses richesses.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 Le roi affermit le pays par la justice; mais celui qui aime les présents le ruine.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 L'homme qui flatte son prochain, tend un filet sous ses pas.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 Il y a un piège dans le crime du méchant; mais le juste chante et se réjouit.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 Le juste prend connaissance de la cause des pauvres; mais le méchant ne s'en informe pas.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Les hommes moqueurs soufflent le feu dans la ville; mais les sages calment la colère.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 Un homme sage contestant avec un homme insensé, qu'il se fâche ou qu'il rie, n'aura point de repos.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Les hommes sanguinaires haïssent l'homme intègre; mais les hommes droits protègent sa vie.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 L'insensé met dehors tout ce qu'il a dans l'esprit; mais le sage le réprime et le retient.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 Quand le prince prête l'oreille à la parole de mensonge, tous ses serviteurs sont méchants.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 Le pauvre et l'oppresseur se rencontrent; c'est l'Éternel qui éclaire les yeux de l'un et de l'autre.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 Le trône du roi qui rend justice aux pauvres selon la vérité, sera affermi à perpétuité.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 La verge et la répréhension donnent la sagesse; mais l'enfant livré à lui-même fait honte à sa mère.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 Quand les méchants sont les plus nombreux, les crimes se multiplient; mais les justes verront leur ruine.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Corrige ton enfant, et il te donnera du repos, et il fera la joie de ton âme.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Lorsqu'il n'y a point de vision, le peuple est sans frein; mais heureux est celui qui garde la loi!
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 Ce n'est pas par des paroles qu'on corrige un esclave; car il entend bien, mais ne répond pas.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 As-tu vu un homme étourdi dans ses paroles? Il y a plus à espérer d'un fou que de lui.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 Le serviteur sera à la fin le fils de celui qui le nourrit délicatement dès la jeunesse.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 L'homme colère excite les querelles, et l'homme emporté commet bien des fautes.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 L'orgueil de l'homme l'abaisse; mais celui qui est humble d'esprit, obtient la gloire.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 Celui qui partage avec un larron, hait son âme; il entend le serment d'exécration, et il ne déclare rien.
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 La crainte qu'on a de l'homme, fait tomber dans le piège; mais celui qui s'assure en l'Éternel aura une haute retraite.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Plusieurs recherchent la faveur de celui qui domine; mais c'est l'Éternel qui fait droit à chacun.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 L'homme inique est en abomination aux justes, et celui qui va droit est en abomination au méchant.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.

< Proverbes 29 >