< Job 34 >

1 Élihu reprit la parole, et dit:
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Vous, sages, écoutez mes discours; et vous, savants, prêtez-moi l'oreille.
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 Car l'oreille juge des discours, comme le palais goûte ce qu'on doit manger.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 Choisissons ensemble ce qui est juste; voyons, entre nous, ce qui est bon.
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Job a dit: “Je suis juste, mais Dieu met mon droit de côté;
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 En dépit de mon droit, je suis un menteur; ma plaie est douloureuse, sans que j'aie péché. “
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Y a-t-il un homme tel que Job, qui boit le blasphème comme l'eau,
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
8 Qui marche dans la compagnie des ouvriers d'iniquité, et qui va avec les hommes pervers?
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 Car il a dit: L'homme ne gagne rien à se plaire avec Dieu.
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 C'est pourquoi, vous qui avez de l'intelligence, écoutez-moi. Loin de Dieu la méchanceté! loin du Tout-Puissant l'injustice!
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Il rend à l'homme selon ses œuvres, et il fait trouver à chacun selon sa conduite.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Certainement Dieu ne commet pas d'injustice, le Tout-Puissant ne fait pas fléchir le droit.
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Qui lui a commis le soin de la terre? Qui lui a confié l'univers?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 S'il ne pensait qu'à lui, s'il retirait à lui son esprit et son souffle,
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 Toute chair expirerait à la fois, et l'homme retournerait dans la poussière.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Si donc tu as de l'intelligence, écoute cela; prête l'oreille au son de mes paroles.
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Eh quoi! celui qui haïrait la justice, régnerait-il? Et condamnerais-tu celui qui est souverainement juste?
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 Lui qui dit aux rois “Scélérat! “et “Méchant! “aux princes;
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Qui n'a point égard à la personne des grands, qui ne connaît pas le riche plus que le pauvre, car ils sont tous l'ouvrage de ses mains?
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 En un moment ils mourront; au milieu de la nuit, un peuple est ébranlé et passe; le potentat puissant est emporté, et non par une main d'homme.
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 Car les yeux de Dieu sont sur les voies de l'homme, et il regarde tous ses pas.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 Il n'y a ni ténèbres ni ombre de la mort, où se puissent cacher les ouvriers d'iniquité.
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Il ne regarde pas à deux fois un homme, pour le faire aller en jugement avec lui.
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Il brise les puissants, sans enquête, et il en établit d'autres à leur place,
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Parce qu'il connaît leurs œuvres; il les renverse de nuit, et ils sont brisés.
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 Il les flagelle comme des impies, à la vue de tout le monde,
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 Parce qu'ils se sont détournés de lui, et n'ont pas du tout pris garde à ses voies.
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 Ils ont fait monter jusqu'à lui le cri du pauvre, et il a entendu la clameur des affligés.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 S'il donne le repos, qui est-ce qui le condamnera? S'il cache sa face, qui le regardera? soit qu'il s'agisse d'un peuple ou d'un particulier,
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 Pour que l'homme impie ne règne pas, pour qu'il ne soit pas en piège au peuple.
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 Car a-t-il dit à Dieu: “J'ai souffert, je ne pécherai plus;
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 Ce que je ne vois pas, montre-le-moi; si j'ai fait le mal, je ne le ferai plus? “
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Est-ce donc d'après tes idées que le mal doit être puni? Car tu as montré du mécontentement. Ainsi, c'est à toi de décider, non à moi! Dis ce que tu sais.
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
34 Les hommes de sens me diront, ainsi que le sage qui m'aura écouté:
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 “Job ne parle pas avec con-naissance, et ses paroles sont sans intelligence. “
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 Ah! que Job soit éprouvé jusqu'à la fin, puisqu'il a répondu comme les méchants!
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 Car il ajoute à son péché une transgression nouvelle; il s'applaudit au milieu de nous; il parle de plus en plus contre Dieu.
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

< Job 34 >