< Job 31 >

1 J'avais fait un accord avec mes yeux; et comment aurais-je regardé une vierge?
Med augo hev eg gjort ei pakt; eg skal’kje skygna etter møy.
2 Car quelle part Dieu m'aurait-il faite d'en haut, et quel héritage le Tout-Puissant m'aurait-il envoyé des cieux?
Kva gav meg elles Gud der uppe? Kva arv gav Allvald frå det høge?
3 La calamité n'est-elle pas pour le pervers, et l'adversité pour ceux qui commettent l'iniquité?
Kjem ikkje udådsmann i naud? Og illgjersmenn i ulukka?
4 Ne voit-il pas toute ma conduite, et ne compte-t-il pas tous mes pas?
Ser ikkje han på mine vegar? Tel ikkje han kvart stig eg gjeng?
5 Si j'ai marché dans le mensonge, et si mon pied s'est hâté pour tromper,
Dersom eg fram med fals hev fare, og foten sprunge etter svik
6 Que Dieu me pèse dans des balances justes, et il reconnaîtra mon intégrité.
- Gud vege meg på rettferds vegt, so han kann sjå eg skuldlaus er! -
7 Si mes pas se sont détournés de la voie, et si mon cœur a suivi mes yeux, et si quelque souillure s'est attachée à mes mains,
Veik mine stig frå vegen av, hev hjarta etter augo gjenge, var det ein flekk på mine hender,
8 Que je sème et qu'un autre mange, et que mes rejetons soient déracinés!
so gjev ein annan et mitt såd, og riv mi planting upp med rot!
9 Si mon cœur a été séduit par quelque femme, et si j'ai fait le guet à la porte de mon prochain,
Let eg min hug av kvinna dåra, sneik eg til grannens dør meg fram,
10 Que ma femme broie le grain pour un autre, et que d'autres se penchent sur elle!
so lat mitt viv åt andre mala, og andre yver ho seg bøygje!
11 Car c'est là une méchanceté préméditée, une iniquité punie par les juges.
For dette er ei skjemdarferd, eit brot som dom og straff fortener,
12 C'est un feu qui dévore jusqu'à pleine destruction, qui eût ruiné tous mes biens dans leur racine.
ein eld som eta vil til avgrunns og øydeleggja all mi eiga.
13 Si j'ai méprisé le droit de mon serviteur ou de ma servante, quand ils ont eu des contestations avec moi,
Vanvyrd’ eg retten åt min træl og trælkvinna i trætta med deim?
14 Et que ferais-je, quand Dieu se lèvera, et quand il demandera compte, que lui répondrais-je?
- Kva gjord’ eg då, når Gud reis upp? Kva svara eg, når han meg klaga?
15 Celui qui m'a fait dans le sein de ma mère, ne l'a-t-il pas fait aussi? Un même créateur ne nous a-t-il pas formés dans le sein maternel?
Dei er som meg i morsliv skapte; ein forma oss i moderfang -
16 Si j'ai refusé aux pauvres leur demande, si j'ai laissé se consumer les yeux de la veuve,
Um eg sagde nei når arming bad, og let enkja gråtande gå burt,
17 Si j'ai mangé seul mon morceau, et si l'orphelin n'en a point mangé,
hev eg mitt brød åleine ete, so farlaus inkje fekk ein bit,
18 Certes, dès ma jeunesse, il a grandi près de moi comme près d'un père, et dès le sein de ma mère, j'ai été le guide de la veuve,
- nei, far for han eg var frå yngdi, frå morsliv var eg hennar førar -
19 Si j'ai vu un homme périr faute de vêtement, et le pauvre manquer de couverture;
Såg eg ein stakar utan klæde, ein fatig utan yverplagg,
20 Si ses reins ne m'ont pas béni, et s'il n'a pas été réchauffé par la toison de mes agneaux;
og so hans lender ei meg signa, og ei mi saueull han vermde,
21 Si j'ai levé ma main contre l'orphelin, parce que je me voyais appuyé à la porte;
hev eg mot farlaus handi lyft, av di eg medhald fekk i retten:
22 Que mon épaule tombe de ma nuque, et que mon bras soit cassé et séparé de l'os!
Let herdi mi or led då losna, og armen brotna frå sitt bein!
23 Car la frayeur serait sur moi avec la calamité de Dieu, et je ne pourrais pas subsister devant sa majesté.
For eg var ovleg rædd Guds straff, eg magtlaus stod framfor hans velde.
24 Si j'ai mis dans l'or ma confiance, et si j'ai dit à l'or fin: Tu es ma sécurité;
Um eg mi lit til gullet sette, og voni til det fine gull,
25 Si je me suis réjoui de ce que ma fortune était grande, et de ce que ma main avait beaucoup acquis;
Gledde eg meg ved auka rikdom, og alt eg vann meg med mi hand,
26 Si, voyant le soleil briller et la lune s'avancer magnifique,
såg eg på ljoset når det stråla, på månen der han skreid i glans,
27 Mon cœur a été secrètement séduit, et si ma main a envoyé des baisers
vart hjarta mitt i løyndom dåra, so kyss på hand til deim eg sende,
28 (Ce qui est aussi une iniquité punie par le juge, car c'est un reniement du Dieu d'en haut);
so var det og straffande brot, då neitta eg min Gud der uppe.
29 Si je me suis réjoui du malheur de mon ennemi, si j'ai sauté de joie quand le mal l'a atteint
Hev eg meg gledt ved uvens uferd, og jubla når han kom i skade,
30 (Je n'ai pas permis à ma langue de pécher en demandant sa mort dans des malédictions);
- men eg let ikkje munnen synda og banna honom ifrå livet -
31 Si les gens de ma maison n'ont pas dit: “Où y a-t-il quelqu'un qui n'ait été rassasié de sa viande? “
hev ei mitt husfolk stendigt sagt: «Kven gjekk vel svolten frå hans bord?»
32 (L'étranger ne passait pas la nuit dehors; j'ouvrais ma porte au voyageur);
- Eg let’kje framand natta ute; for ferdamann eg opna døri -
33 Si j'ai caché, comme Adam, mes fautes; si j'ai enfermé mon crime dans mon sein,
hev eg som Adam dult mi synd, og løynt mi misgjerd i min barm,
34 Parce que je craignais la foule et redoutais le mépris des familles, en sorte que je restais tranquille et n'osais franchir ma porte.
di eg var rædd den store hop og ottast spott frå ættefrendar, so stilt eg heldt meg innum dører?
35 Oh! si quelqu'un m'écoutait! Voici ma signature: Que le Tout-Puissant me réponde, et que mon adversaire écrive son mémoire!
Å, vilde nokon høyra på meg! Sjå her er underskrifti mi, lat berre Allvald svara meg! Fekk eg den skrift min motpart skreiv,
36 Je jure que je le porterai sur mon épaule, je me l'attacherai comme une couronne,
den skulde eg på oksli bera og binda på meg som ein krans
37 Je lui déclarerai le nombre de mes pas, je l'aborderai comme un prince.
eg melde honom kvart mitt stig, og som ein hovding møta honom.
38 Si ma terre crie contre moi, et si mes sillons pleurent avec elle;
Dersom min åker klagar meg, og um plogforerne lyt gråta,
39 Si je mange ses fruits sans l'avoir payée, si je fais rendre l'âme à ses maîtres,
åt eg hans grøda ubetalt, tok livet eg av eigarmannen:
40 Qu'elle produise de l'épine au lieu de froment, et l'ivraie au lieu d'orge! C'est ici la fin des paroles de Job.
Lat då for kveite klunger gro, og ugras der eg sådde bygg!» Her endar Jobs tale.

< Job 31 >