< Ecclésiaste 10 >

1 Les mouches mortes corrompent et font fermenter l'huile du parfumeur; ainsi fait un peu de folie à l'égard de celui qui est estimé pour sa sagesse et pour sa gloire.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 Le sage a le cœur à sa droite; mais le fou a le cœur à sa gauche.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 Et même, quand l'insensé marche dans le chemin, le sens lui manque; et il dit de chacun: Voilà un insensé.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 Si l'esprit de celui qui domine s'élève contre toi, ne quitte point ta place; car la douceur prévient de grandes fautes.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 Il y a un mal que j'ai vu sous le soleil, comme une erreur qui procède du prince:
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 C'est que la folie est mise aux plus hauts lieux, et que des riches sont assis dans l'abaissement.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 J'ai vu des serviteurs à cheval, et des princes aller à pied comme des serviteurs.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 Celui qui creuse une fosse y tombera, et un serpent mordra celui qui fait brèche à une clôture.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Celui qui remue des pierres en sera blessé; et celui qui fend du bois en sera en danger.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 Si le fer est émoussé, et qu'il n'en ait pas aiguisé le tranchant, il devra redoubler d'efforts; mais la sagesse a l'avantage de donner de l'adresse.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 Si le serpent mord, quand il n'est pas charmé, le médisant ne vaut pas mieux.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 Les paroles de la bouche du sage sont pleines de grâce; mais les lèvres du fou l'engloutissent.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 Le commencement des paroles de sa bouche est une folie, et la fin de son discours une pernicieuse sottise.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 L'insensé multiplie les paroles; toutefois l'homme ne sait ce qui arrivera; et qui lui annoncera ce qui sera après lui
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 Le travail des insensés les lasse, parce qu'ils ne savent pas aller à la ville.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Malheur à toi, pays, dont le roi est un enfant, et dont les princes mangent dès le matin!
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Heureux es-tu, pays, dont le roi est de race illustre, et dont les princes mangent quand il est temps, pour réparer leurs forces, et non pour se livrer à la boisson!
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 A cause des mains paresseuses le plancher s'affaisse; et à cause des mains lâches, la maison a des gouttières.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 On fait des repas pour se réjouir, et le vin égaie la vie, et l'argent répond à tout.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Ne dis point de mal du roi, pas même dans ta pensée; et ne dis point de mal du riche dans la chambre où tu couches; car l'oiseau des cieux emporterait ta voix, et ce qui a des ailes révélerait tes paroles.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.

< Ecclésiaste 10 >