< Ecclésiaste 10 >

1 Les mouches mortes corrompent et font fermenter l'huile du parfumeur; ainsi fait un peu de folie à l'égard de celui qui est estimé pour sa sagesse et pour sa gloire.
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 Le sage a le cœur à sa droite; mais le fou a le cœur à sa gauche.
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3 Et même, quand l'insensé marche dans le chemin, le sens lui manque; et il dit de chacun: Voilà un insensé.
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 Si l'esprit de celui qui domine s'élève contre toi, ne quitte point ta place; car la douceur prévient de grandes fautes.
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 Il y a un mal que j'ai vu sous le soleil, comme une erreur qui procède du prince:
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 C'est que la folie est mise aux plus hauts lieux, et que des riches sont assis dans l'abaissement.
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 J'ai vu des serviteurs à cheval, et des princes aller à pied comme des serviteurs.
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 Celui qui creuse une fosse y tombera, et un serpent mordra celui qui fait brèche à une clôture.
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 Celui qui remue des pierres en sera blessé; et celui qui fend du bois en sera en danger.
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 Si le fer est émoussé, et qu'il n'en ait pas aiguisé le tranchant, il devra redoubler d'efforts; mais la sagesse a l'avantage de donner de l'adresse.
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 Si le serpent mord, quand il n'est pas charmé, le médisant ne vaut pas mieux.
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12 Les paroles de la bouche du sage sont pleines de grâce; mais les lèvres du fou l'engloutissent.
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 Le commencement des paroles de sa bouche est une folie, et la fin de son discours une pernicieuse sottise.
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 L'insensé multiplie les paroles; toutefois l'homme ne sait ce qui arrivera; et qui lui annoncera ce qui sera après lui
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 Le travail des insensés les lasse, parce qu'ils ne savent pas aller à la ville.
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 Malheur à toi, pays, dont le roi est un enfant, et dont les princes mangent dès le matin!
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 Heureux es-tu, pays, dont le roi est de race illustre, et dont les princes mangent quand il est temps, pour réparer leurs forces, et non pour se livrer à la boisson!
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 A cause des mains paresseuses le plancher s'affaisse; et à cause des mains lâches, la maison a des gouttières.
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 On fait des repas pour se réjouir, et le vin égaie la vie, et l'argent répond à tout.
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20 Ne dis point de mal du roi, pas même dans ta pensée; et ne dis point de mal du riche dans la chambre où tu couches; car l'oiseau des cieux emporterait ta voix, et ce qui a des ailes révélerait tes paroles.
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.

< Ecclésiaste 10 >