< Psaumes 22 >

1 Psaume de David, [donné] au maître chantre, [pour le chanter] sur Ajelet-Hassachar. Mon Dieu! mon Dieu! pourquoi m'as-tu abandonné, t'éloignant de ma délivrance, et des paroles de mon rugissement?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 Mon Dieu! je crie de jour, mais tu ne réponds point; et de nuit, et je ne cesse point.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Toutefois tu es le Saint habitant [au milieu des] louanges d'Israël.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 Nos pères se sont confiés en toi; ils se sont confiés, et tu les as délivrés;
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 Ils ont crié vers toi, et ils ont été délivrés; ils se sont appuyés sur toi, et ils n'ont point été confus.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 Mais moi, je suis un ver, et non point un homme, l'opprobre des hommes, et le méprisé du peuple.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 Tous ceux qui me voient, se moquent de moi; ils me font la moue; ils branlent la tête.
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 Il s'abandonne, disent-ils, à l'Eternel; qu'il le délivre, et qu'il le retire, puisqu'il prend son bon plaisir en lui.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Cependant c'est toi qui m'as tiré hors du ventre [de ma mère], qui m'as mis en sûreté lorsque j'étais aux mamelles de ma mère.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 J'ai été mis en ta charge dès la matrice; tu es mon [Dieu] Fort dès le ventre de ma mère.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Ne t'éloigne point de moi; car la détresse est près [de moi], et il n'y a personne qui me secoure.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Plusieurs taureaux m'ont environné; de puissants [taureaux] de Basan m'ont entouré.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 Ils ont ouvert leur gueule contre moi, [comme] un lion déchirant et rugissant.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 Je me suis écoulé comme de l'eau, et tous mes os sont déjoints; mon cœur est comme de la cire, s'étant fondu dans mes entrailles.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 Ma vigueur est desséchée comme de la brique, et ma langue tient à mon palais, et tu m'as mis dans la poussière de la mort.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 Car des chiens m'ont environné, une assemblée de méchants m'a entouré; ils ont percé mes mains et mes pieds.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 Je compterais tous mes os un par un; ils me contemplent, ils me regardent.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 Ils partagent entr’eux mes vêtements, et jettent le sort sur ma robe.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 Toi donc, Eternel! ne t'éloigne point; ma force, hâte-toi de me secourir.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Délivre ma vie de l'épée, [délivre] mon unique de la patte du chien.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Délivre-moi de la gueule du lion, et réponds-moi [en me retirant] d'entre les cornes des licornes.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 Je déclarerai ton Nom à mes frères, je te louerai au milieu de l'assemblée.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Vous qui craignez l'Eternel, louez le; toute la race de Jacob, glorifiez-le; et toute la race d'Israël redoutez-le.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Car il n'a point méprisé ni dédaigné l'affliction de l'affligé, et n'a point caché sa face arrière de lui; mais quand l'affligé a crié vers lui, il l'a exaucé.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Ma louange commencera par toi dans la grande assemblée; je rendrai mes vœux en la présence de ceux qui te craignent.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 Les débonnaires mangeront, et seront rassasiés; ceux qui cherchent l'Eternel le loueront; votre cœur vivra à perpétuité.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Tous les bouts de la terre s'en souviendront, et ils se convertiront à l'Eternel, et toutes les familles des nations se prosterneront devant toi.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 Car le règne appartient à l'Eternel, et il domine sur les nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 Tous les gens de la terre mangeront, et se prosterneront devant lui; tous ceux qui descendent en la poudre s'inclineront, même celui qui ne peut garantir sa vie.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 La postérité le servira, [et] sera consacrée au Seigneur d'âge en âge.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 Ils viendront, et ils publieront sa justice au peuple qui naîtra, parce qu'il aura fait ces choses.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

< Psaumes 22 >