< Psaumes 55 >

1 Au chef des chantres. Avec instruments à cordes. Cantique de David. O Dieu! Prête l’oreille à ma prière, Et ne te dérobe pas à mes supplications!
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Écoute-moi, et réponds-moi! J’erre çà et là dans mon chagrin et je m’agite,
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 A cause de la voix de l’ennemi et de l’oppression du méchant; Car ils font tomber sur moi le malheur, Et me poursuivent avec colère.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 Mon cœur tremble au-dedans de moi, Et les terreurs de la mort me surprennent;
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 La crainte et l’épouvante m’assaillent, Et le frisson m’enveloppe.
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 Je dis: Oh! Si j’avais les ailes de la colombe, Je m’envolerais, et je trouverais le repos;
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Voici, je fuirais bien loin, J’irais séjourner au désert; (Pause)
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 Je m’échapperais en toute hâte, Plus rapide que le vent impétueux, que la tempête.
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Réduis à néant, Seigneur, divise leurs langues! Car je vois dans la ville la violence et les querelles;
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 Elles en font jour et nuit le tour sur les murs; L’iniquité et la malice sont dans son sein;
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 La méchanceté est au milieu d’elle, Et la fraude et la tromperie ne quittent point ses places.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 Ce n’est pas un ennemi qui m’outrage, je le supporterais; Ce n’est pas mon adversaire qui s’élève contre moi, Je me cacherais devant lui.
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 C’est toi, que j’estimais mon égal, Toi, mon confident et mon ami!
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 Ensemble nous vivions dans une douce intimité, Nous allions avec la foule à la maison de Dieu!
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 Que la mort les surprenne, Qu’ils descendent vivants au séjour des morts! Car la méchanceté est dans leur demeure, au milieu d’eux. (Sheol h7585)
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
16 Et moi, je crie à Dieu, Et l’Éternel me sauvera.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 Le soir, le matin, et à midi, je soupire et je gémis, Et il entendra ma voix.
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 Il me délivrera de leur approche et me rendra la paix, Car ils sont nombreux contre moi.
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 Dieu entendra, et il les humiliera, Lui qui de toute éternité est assis sur son trône; (Pause) Car il n’y a point en eux de changement, Et ils ne craignent point Dieu.
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 Il porte la main sur ceux qui étaient en paix avec lui, Il viole son alliance;
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 Sa bouche est plus douce que la crème, Mais la guerre est dans son cœur; Ses paroles sont plus onctueuses que l’huile, Mais ce sont des épées nues.
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Remets ton sort à l’Éternel, et il te soutiendra, Il ne laissera jamais chanceler le juste.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 Et toi, ô Dieu! Tu les feras descendre au fond de la fosse; Les hommes de sang et de fraude N’atteindront pas la moitié de leurs jours. C’est en toi que je me confie.
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.

< Psaumes 55 >