< Proverbes 22 >

1 La réputation est préférable à de grandes richesses, Et la grâce vaut mieux que l’argent et que l’or.
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
2 Le riche et le pauvre se rencontrent; C’est l’Éternel qui les a faits l’un et l’autre.
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
3 L’homme prudent voit le mal et se cache, Mais les simples avancent et sont punis.
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
4 Le fruit de l’humilité, de la crainte de l’Éternel, C’est la richesse, la gloire et la vie.
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
5 Des épines, des pièges sont sur la voie de l’homme pervers; Celui qui garde son âme s’en éloigne.
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
6 Instruis l’enfant selon la voie qu’il doit suivre; Et quand il sera vieux, il ne s’en détournera pas.
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
7 Le riche domine sur les pauvres, Et celui qui emprunte est l’esclave de celui qui prête.
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
8 Celui qui sème l’iniquité moissonne l’iniquité, Et la verge de sa fureur disparaît.
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
9 L’homme dont le regard est bienveillant sera béni, Parce qu’il donne de son pain au pauvre.
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
10 Chasse le moqueur, et la querelle prendra fin; Les disputes et les outrages cesseront.
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
11 Celui qui aime la pureté du cœur, Et qui a la grâce sur les lèvres, a le roi pour ami.
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
12 Les yeux de l’Éternel gardent la science, Mais il confond les paroles du perfide.
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
13 Le paresseux dit: Il y a un lion dehors! Je serai tué dans les rues!
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
14 La bouche des étrangères est une fosse profonde; Celui contre qui l’Éternel est irrité y tombera.
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
15 La folie est attachée au cœur de l’enfant; La verge de la correction l’éloignera de lui.
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
16 Opprimer le pauvre pour augmenter son bien, C’est donner au riche pour n’arriver qu’à la disette.
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
17 Prête l’oreille, et écoute les paroles des sages; Applique ton cœur à ma science.
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
18 Car il est bon que tu les gardes au-dedans de toi, Et qu’elles soient toutes présentes sur tes lèvres.
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
19 Afin que ta confiance repose sur l’Éternel, Je veux t’instruire aujourd’hui, oui, toi.
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
20 N’ai-je pas déjà pour toi mis par écrit Des conseils et des réflexions,
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
21 Pour t’enseigner des choses sûres, des paroles vraies, Afin que tu répondes par des paroles vraies à celui qui t’envoie?
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
22 Ne dépouille pas le pauvre, parce qu’il est pauvre, Et n’opprime pas le malheureux à la porte;
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
23 Car l’Éternel défendra leur cause, Et il ôtera la vie à ceux qui les auront dépouillés.
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
24 Ne fréquente pas l’homme colère, Ne va pas avec l’homme violent,
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 De peur que tu ne t’habitues à ses sentiers, Et qu’ils ne deviennent un piège pour ton âme.
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
26 Ne sois pas parmi ceux qui prennent des engagements, Parmi ceux qui cautionnent pour des dettes;
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
27 Si tu n’as pas de quoi payer, Pourquoi voudrais-tu qu’on enlève ton lit de dessous toi?
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
28 Ne déplace pas la borne ancienne, Que tes pères ont posée.
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
29 Si tu vois un homme habile dans son ouvrage, Il se tient auprès des rois; Il ne se tient pas auprès des gens obscurs.
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.

< Proverbes 22 >