< Job 16 >

1 Job reprit la parole et dit:
Da tok Job til orde og sa:
2 De tels discours, j’en ai entendu beaucoup: vous êtes tous de pauvres consolateurs.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 Y aura-t-il une fin à ces paroles qui sonnent creux? Qu’est-ce donc qui te contraint de répliquer?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 Moi aussi, je pourrais parler comme vous, si seulement vous étiez à ma place; je pourrais aligner des paroles contre vous et hocher la tête à votre sujet.
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 Je vous donnerais du réconfort avec ma bouche, et le mouvement de mes lèvres serait votre soulagement.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 Maintenant; si je parle, ma douleur n’en sera pas adoucie; si je m’abstiens, me lâchera-t-elle pour cela?
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 Oui, à l’heure présente Dieu m’a exténué; tu as jeté le trouble dans tout mon entourage.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 Tu m’as couvert de rides qui sont autant de témoins à charge; ma maigreur elle-même me trahit et dépose contre moi.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 Sa fureur me déchire, me traite en ennemi; il grince des dents contre moi: mon adversaire darde sur moi ses regards.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 Ils ouvrent contre moi une bouche béante, ils me frappent ignominieusement sur les joues: en bande ils s’attroupent autour de moi.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 Le Tout-Puissant me livre à des écervelés; il me jette en proie aux mains des méchants.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Je vivais paisible, et il m’a broyé; il m’a saisi par la nuque et mis en pièces; il m’a dressé comme une cible à ses coups.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 Ses archers me cernent de toutes parts; sans pitié il me perce les reins, répand à terre mon fiel.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 Il ouvre en moi brèche sur brèche, il court sur moi comme un guerrier puissant.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 J’Ai cousu un cilice sur ma peau desséchée et traîné mon front dans la poussière.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 J’Ai le visage tout bouffi par les pleurs; une nuit noire s’étend sur mes paupières.
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 Et aucune injustice ne souille mes mains! Et ma prière a toujours été pure!
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 O terre, ne recouvre pas mon sang! Qu’aucun obstacle n’arrête mes cris!
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Dès maintenant j’ai un témoin pour moi dans les cieux, un répondant dans les régions supérieures.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 Mes amis se raillent de moi: c’est vers Dieu que s’élèvent mes yeux baignés de larmes,
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 pour qu’il soit lui-même arbitre entre l’homme et Dieu, entre le fils de l’homme et son semblable.
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 Car ce peu d’années vont s’écouler, et je prendrai un chemin par où je ne repasserai point.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

< Job 16 >