< Ecclésiaste 7 >

1 Un bon renom est préférable à l’huile parfumée, et le jour de la mort au jour de la naissance.
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Mieux vaut aller dans une maison de deuil que dans une maison où l’on festoie; là se voit la fin de tout homme: et les vivants doivent la prendre à cœur!
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Mieux vaut la tristesse que la gaieté, car le visage peut être sombre et le cœur satisfait.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 La pensée du sage se porte vers la maison de deuil, la pensée des fous vers la maison de plaisir.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Mieux vaut entendre les reproches d’un sage que d’écouter les chansons des sots.
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 Car tel le crépitement des broussailles sous la marmite, tels sont les rires des fous. Et cela aussi est vanité!
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Certes, la concussion affole le sage, et les présents font perdre le sens.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 La fin d’une entreprise est préférable à son début; un caractère endurant l’emporte sur un caractère hautain.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Ne cède pas trop vite à ton humeur irascible, car la colère est à demeure au sein des fous.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Ne dis point: "D’Où vient que les temps passés valaient mieux que le présent?" Car c’est manquer de sagesse de poser cette question.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Précieuse est la sagesse avec un patrimoine: grande supériorité pour ceux qui voient le soleil!
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 Car ainsi on est sous la protection de la sagesse et sous la protection de l’argent; toutefois la sagesse l’emporte, car elle prolonge la vie de ceux qui la possèdent.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Regarde l’œuvre de Dieu: qui peut redresser ce qu’il a fait courbe?
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 Au jour du bonheur, sois content; et au jour du malheur, considère que Dieu a fait correspondre l’un à l’autre, de façon à ce que l’homme ne trouve pas à récriminer contre lui.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 J’Ai tout vu au cours de mon éphémère existence: tel juste succombe malgré sa vertu, et tel méchant dure malgré sa perversité.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Ne sois pas juste à l’excès, ne sois pas sage plus qu’il ne faut; pourquoi t’exposer à la ruine?
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 Ne sois pas trop méchant, évite d’être sot; pourquoi voudrais-tu mourir avant le temps?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 Tu feras bien de t’attacher à l’une des méthodes sans que ta main lâche l’autre: celui qui craint Dieu se tire d’affaire en toutes choses.
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 La sagesse est une force pour l’homme, plus efficace que dix chefs gouvernant une ville.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 II n’est pas d’homme juste sur terre qui fasse le bien sans jamais faillir.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 N’Aie garde de faire attention à toutes les paroles qu’on débite; tu éviteras ainsi d’entendre ton esclave proférer des malédictions contre toi.
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 Car bien des fois, ton cœur le sait, il t’est arrivé de proférer des malédictions contre les autres.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 Tout cela, je l’ai expérimenté avec sagacité; je disais: "Je voudrais me rendre maître de la sagesse!" Mais elle s’est tenue loin de moi.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Ce qui existe est si loin et si infiniment profond! Qui pourrait y atteindre?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Je m’étais appliqué de tout cœur à tout examiner et scruter, à rechercher sagesse et raison, à apprécier aussi malignité et sottise, folie et insanités.
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 Et ce que j’ai trouvé de plus amer que la mort, c’est la femme, dont le cœur n’est que guet-apens et pièges et dont les bras sont des chaînes. Celui qui jouit de la faveur de Dieu échappe à ses griffes, mais le pécheur s’y laisse prendre.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Vois, c’est là ce que j’ai trouvé, dit l’Ecclésiaste, en ajoutant un fait à un autre pour arriver à une conclusion.
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 Mais il est une chose encore que j’ai cherchée et que je n’ai pas trouvée: parmi mille individus, j’ai pu trouver un homme, mais de femme, parmi eux tous, je n’en ai pas trouvé.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Seulement voici ce que j’ai trouvé: c’est que Dieu a fait les hommes pour être droits; ce sont eux qui ont recours à toutes sortes de roueries.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

< Ecclésiaste 7 >