< Psaumes 139 >

1 Au chef de musique. De David. Psaume. Éternel! tu m’as sondé, et tu m’as connu.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Tu connais quand je m’assieds et quand je me lève, tu discernes de loin ma pensée;
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Tu connais mon sentier et mon coucher, et tu es au fait de toutes mes voies.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Car la parole n’est pas encore sur ma langue, que voilà, ô Éternel! tu la connais tout entière.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Tu me tiens serré par-derrière et par-devant, et tu as mis ta main sur moi, …
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Connaissance trop merveilleuse pour moi, si élevée que je n’y puis [atteindre]!
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Où irai-je loin de ton Esprit? et où fuirai-je loin de ta face?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Si je monte aux cieux, tu y es; si je me couche au shéol, t’y voilà. (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 Si je prends les ailes de l’aube du jour, si je fais ma demeure au bout de la mer,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Là aussi ta main me conduira et ta droite me saisira.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Et si je dis: Au moins les ténèbres m’envelopperont, – alors la nuit est lumière autour de moi.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Les ténèbres même ne sont pas obscures pour [me] cacher à toi, et la nuit resplendit comme le jour, l’obscurité est comme la lumière.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Car tu as possédé mes reins, tu m’as tissé dans le ventre de ma mère.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Je te célébrerai de ce que j’ai été fait d’une étrange et admirable manière. Tes œuvres sont merveilleuses, et mon âme le sait très bien.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Mes os ne t’ont point été cachés lorsque j’ai été fait dans le secret, façonné comme une broderie dans les lieux bas de la terre.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Tes yeux ont vu ma substance informe, et dans ton livre [mes membres] étaient tous écrits; de jour en jour ils se formaient, lorsqu’il n’y en avait [encore] aucun.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Combien me sont précieuses tes pensées, ô Dieu! combien en est grande la somme!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Si je veux les compter, elles sont plus nombreuses que le sable. Si je me réveille, je suis encore avec toi.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Ô Dieu! si tu voulais tuer le méchant! Et vous, hommes de sang, retirez-vous de moi; …
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Eux qui parlent contre toi astucieusement, qui prennent [ton nom] en vain, tes ennemis!
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 N’ai-je pas en haine, ô Éternel, ceux qui te haïssent? et n’ai-je pas en horreur ceux qui s’élèvent contre toi?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Je les hais d’une parfaite haine; ils sont pour moi des ennemis.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Sonde-moi, ô Dieu! et connais mon cœur; éprouve-moi, et connais mes pensées.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 Et regarde s’il y a en moi quelque voie de chagrin, et conduis-moi dans la voie éternelle.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

< Psaumes 139 >