< Proverbes 25 >

1 Ce sont ici aussi des proverbes de Salomon, que les gens d’Ézéchias, roi de Juda, ont transcrits:
Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
2 La gloire de Dieu est de cacher une chose, et la gloire des rois est de sonder une chose.
Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
3 Les cieux en hauteur, et la terre en profondeur, et le cœur des rois, on ne peut les sonder.
Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
4 Ôte de l’argent les scories, et il en sortira un vase pour l’orfèvre;
Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
5 ôte le méchant de devant le roi, et son trône sera affermi par la justice.
Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
6 Ne fais pas le magnifique devant le roi, et ne te tiens pas à la place des grands;
Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
7 car il vaut mieux qu’on te dise: Monte ici, que si l’on t’abaissait devant le prince que tes yeux voient.
For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
8 Ne sors pas à la hâte pour contester, de peur [que tu ne saches] que faire à la fin, lorsque ton prochain t’aura rendu confus.
Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
9 Plaide ta cause avec ton prochain, et ne révèle pas le secret d’autrui,
Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
10 de peur que celui qui l’écoute ne te fasse honte, et que ton opprobre ne se retire pas.
forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
11 Des pommes d’or incrustées d’argent, c’est la parole dite à propos.
Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
12 Un anneau d’or et un joyau d’or fin, tel est, pour l’oreille qui écoute, celui qui reprend sagement.
Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
13 La fraîcheur de la neige au temps de la moisson, tel est le messager fidèle pour ceux qui l’envoient: il restaure l’âme de son maître.
Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
14 Les nuages et le vent, et point de pluie, tel est celui qui se glorifie faussement d’un présent.
Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
15 Par la lenteur à la colère un prince est gagné, et la langue douce brise les os.
Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
16 As-tu trouvé du miel, manges-en ce qu’il t’en faut, de peur que tu n’en sois repu et que tu ne le vomisses.
Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
17 Mets rarement ton pied dans la maison de ton prochain, de peur qu’il ne soit rassasié de toi et qu’il ne te haïsse.
Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
18 L’homme qui rend un faux témoignage contre son prochain est un marteau, et une épée, et une flèche aiguë.
Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
19 La confiance en un perfide, au jour de la détresse, est une dent cassée et un pied chancelant.
Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
20 [Comme] celui qui ôte son vêtement en un jour de froid, [comme] du vinaigre sur le nitre, tel est celui qui chante des chansons à un cœur affligé.
Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
21 Si celui qui te hait a faim, donne-lui du pain à manger, et, s’il a soif, donne-lui de l’eau à boire;
Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
22 car tu entasseras des charbons ardents sur sa tête, et l’Éternel te le rendra.
For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
23 Le vent du nord enfante les averses; et les visages indignés, une langue [qui médit] en secret.
Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
24 Mieux vaut habiter sur le coin d’un toit, que [d’avoir] une femme querelleuse et une maison en commun.
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
25 Les bonnes nouvelles d’un pays éloigné sont de l’eau fraîche pour une âme altérée.
Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
26 Le juste qui chancelle devant le méchant est une fontaine trouble et une source corrompue.
Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
27 Manger beaucoup de miel n’est pas bon, et s’occuper de sa propre gloire n’est pas la gloire.
Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
28 L’homme qui ne gouverne pas son esprit est une ville en ruine, sans murailles.
Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

< Proverbes 25 >