< Proverbes 11 >

1 La fausse balance est en abomination à l’Éternel, mais le poids juste lui est agréable.
Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
2 [Quand] vient l’orgueil, la honte vient aussi; mais la sagesse est avec les hommes modestes.
Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
3 L’intégrité des hommes droits les guide, mais la perversité des perfides les détruit.
De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
4 Les richesses ne profitent de rien au jour de la colère, mais la justice délivre de la mort.
Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
5 La justice de l’homme intègre rend droite sa voie, mais le méchant tombe par sa méchanceté.
Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6 La justice des hommes droits les délivre, mais les perfides sont pris dans leur avidité.
De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7 Quand l’homme méchant meurt, son espérance périt, et l’attente des iniques périt.
Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8 Le juste est délivré de la détresse, et le méchant [y] entre à sa place.
Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9 Par sa bouche l’impie perd son prochain; mais les justes sont délivrés par la connaissance.
Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10 La ville se réjouit du bien-être des justes; et quand les méchants périssent il y a des cris de joie.
Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11 La ville s’élève par la bénédiction des hommes droits, mais elle est renversée par la bouche des méchants.
Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12 Qui méprise son prochain est dépourvu de sens, mais l’homme intelligent se tait.
Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13 Celui qui va rapportant révèle le secret, mais celui qui est d’un esprit fidèle couvre la chose.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14 Quand il n’y a pas de direction le peuple tombe, mais il y a salut dans le grand nombre des conseillers.
Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15 On se trouve mal de cautionner un étranger, mais celui qui hait ceux qui frappent [dans la main] est en sûreté.
Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16 Une femme gracieuse obtient l’honneur, et les hommes forts obtiennent la richesse.
En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17 L’homme bon fait du bien à son âme, mais le cruel trouble sa chair.
En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18 Le méchant fait une œuvre trompeuse, mais celui qui sème la justice a un vrai salaire.
Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19 Comme la justice [tend] à la vie, celui qui poursuit le mal [tend] à sa mort.
Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20 Ceux qui sont pervers de cœur sont en abomination à l’Éternel, mais ceux qui sont intègres dans leurs voies lui sont agréables.
En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21 Certainement l’inique ne sera point tenu pour innocent; mais la semence des justes sera délivrée.
Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22 Une femme belle et dépourvue de sens, c’est un anneau d’or au nez d’un pourceau.
Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23 Le désir des justes n’est que le bien; l’attente des méchants, c’est la fureur.
De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
24 Tel disperse, et augmente encore; et tel retient plus qu’il ne faut, mais n’en a que disette.
Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
25 L’âme qui bénit sera engraissée, et celui qui arrose sera lui-même arrosé.
Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
26 Celui qui retient le blé, le peuple le maudit; mais la bénédiction sera sur la tête de celui qui le vend.
Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
27 Qui recherche le bien cherche la faveur, mais le mal arrive à qui le recherche.
Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
28 Celui-là tombe qui se confie en ses richesses; mais les justes verdissent comme la feuille.
Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
29 Celui qui trouble sa maison héritera le vent, et le fou deviendra serviteur de celui qui est sage de cœur.
Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
30 Le fruit du juste est un arbre de vie, et le sage gagne les âmes.
Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
31 Voici, le juste est rétribué sur la terre, combien plus le méchant et le pécheur!
Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!

< Proverbes 11 >