< Job 38 >

1 Et l’Éternel répondit à Job du milieu du tourbillon, et dit:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Qui est celui-ci qui obscurcit le conseil par des discours sans connaissance?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Ceins tes reins comme un homme, et je t’interrogerai et tu m’instruiras!
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Où étais-tu quand j’ai fondé la terre? Déclare-le-moi, si tu as de l’intelligence.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Qui lui a établi sa mesure, – si tu le sais? Ou qui a étendu le cordeau sur elle?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Sur quoi ses bases sont-elles assises, ou qui a placé sa pierre angulaire,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 Quand les étoiles du matin chantaient ensemble, et que tous les fils de Dieu éclataient de joie?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Et qui a renfermé la mer dans des portes, quand elle rompit [les bornes] et sortit de la matrice,
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 Quand je fis de la nuée son vêtement, et de l’obscurité ses langes;
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 Quand je lui découpai ses limites et lui mis des barres et des portes,
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 Et que je dis: Tu viendras jusqu’ici et tu n’iras pas plus loin, et ici s’arrêtera l’orgueil de tes flots?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 As-tu, de ta vie, commandé au matin? As-tu montré à l’aube du jour sa place,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 Pour qu’elle saisisse les bords de la terre, et que les méchants en soient secoués?
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Elle se change comme l’argile d’un sceau, et [toutes choses] se présentent parées comme d’un vêtement;
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 Et leur lumière est ôtée aux méchants, et le bras levé est cassé.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 Es-tu allé aux sources de la mer, et t’es-tu promené dans les profondeurs de l’abîme?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Les portes de la mort se sont-elles découvertes à toi? Et as-tu vu les portes de l’ombre de la mort?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Ton regard a-t-il pénétré jusque dans les vastes espaces de la terre? Dis-le, si tu connais tout cela.
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Où est le chemin vers le séjour de la lumière? et les ténèbres, où est leur place?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 Pour que tu les prennes à leur limite, et que tu connaisses les sentiers de leur maison?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Tu le sais, car tu étais né alors, et le nombre de tes jours est grand!
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Es-tu allé aux trésors de la neige, et as-tu vu les trésors de la grêle,
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 Que j’ai mis en réserve pour le temps de la détresse, pour le jour du combat et de la guerre?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Par quel chemin se distribue la lumière, et le vent d’orient se répand-il sur la terre?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Qui a découpé des canaux aux torrents de pluie, et un chemin à l’éclair des tonnerres,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 Pour faire pleuvoir sur une terre où il n’y a personne, sur le désert où il n’y a pas d’hommes;
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 Pour rassasier les lieux désolés et déserts, pour faire germer les pousses de l’herbe?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 La pluie a-t-elle un père? ou qui engendre les gouttes de la rosée?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Du sein de qui sort la glace? et le frimas des cieux, qui l’enfante?
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Devenues pierre, les eaux se cachent, et la surface de l’abîme se prend.
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Peux-tu serrer les liens des Pléiades, ou détacher les cordes d’Orion?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Fais-tu sortir les signes du zodiaque en leurs saisons, et mènes-tu la grande Ourse avec ses filles?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Connais-tu les lois des cieux, ou établis-tu leur empire sur la terre?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Peux-tu élever ta voix vers les nuages, en sorte que des torrents d’eau te couvrent?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 As-tu lancé la foudre, en sorte qu’elle soit allée et t’ait dit: Me voici?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Qui a mis la sagesse dans les reins, ou qui donna l’intelligence à l’esprit?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Qui a compté les nuages dans [sa] sagesse? et qui verse les outres des cieux,
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 Quand la poussière coule comme du métal en fusion et que les mottes se soudent entre elles?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 Est-ce toi qui chasses la proie pour la lionne, et qui rassasies l’appétit des lionceaux,
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 Quand ils sont couchés dans leurs tanières [et] se tiennent aux aguets dans leur fourré?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Qui prépare au corbeau sa pâture quand ses petits crient à Dieu [et] qu’ils errent sans nourriture?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

< Job 38 >