< Job 17 >

1 Mon souffle est corrompu, mes jours s’éteignent: pour moi sont les sépulcres!
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Les moqueurs ne sont-ils pas autour de moi, et mes yeux ne demeurent-ils pas au milieu de leurs insultes?
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Dépose, je te prie, [un gage]; cautionne-moi auprès de toi-même: qui donc frappera dans ma main?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Car tu as fermé leur cœur à l’intelligence; c’est pourquoi tu ne les élèveras pas.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Celui qui trahit ses amis pour qu’ils soient pillés, les yeux de ses fils seront consumés.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Et il a fait de moi un proverbe des peuples, et je suis devenu un homme auquel on crache au visage.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Mon œil est terni par le chagrin, et mes membres sont tous comme une ombre.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Les hommes droits en seront étonnés, et l’innocent s’élèvera contre l’impie;
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Mais le juste tiendra ferme dans sa voie, et celui qui a les mains pures croîtra en force.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Mais quant à vous tous, revenez encore, je vous prie; mais je ne trouverai pas un sage parmi vous.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Mes jours sont passés, mes desseins sont frustrés, – les plans chéris de mon cœur.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Ils font de la nuit le jour, la lumière proche en présence des ténèbres.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Si j’espère, le shéol est ma maison, j’étends mon lit dans les ténèbres; (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 Je crie à la fosse: Tu es mon père! aux vers: Ma mère et ma sœur!
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Où donc est mon espoir? Et mon espoir, qui le verra?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Il descendra vers les barres du shéol, lorsque ensemble nous aurons du repos dans la poussière. (Sheol h7585)
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)

< Job 17 >