< Psaumes 62 >

1 Au maître de chant... Idithun. Psaume de David. Oui, à Dieu mon âme en paix s'abandonne, de lui vient mon secours.
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av David. Einast hjå Gud er mi sjæl still, frå honom kjem mi frelsa.
2 Oui, il est mon rocher et mon salut; il est ma forteresse: je ne serai pas tout à fait ébranlé.
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, han er mi borg, dei skal ikkje rikka meg mykje.
3 Jusques à quand vous jetterez-vous sur un homme, pour l'abattre tous ensemble, comme une clôture qui penche, comme une muraille qui s'écroule?
Kor lenge vil de alle storma inn på ein mann, brjota honom ned som ein hallande mur, ein nedrapa vegg?
4 Oui, ils complotent pour le précipiter de sa hauteur; ils se plaisent au mensonge; ils bénissent de leur bouche, et ils maudissent dans leur cœur. — Séla.
Dei samråder seg berre um å støypa honom ned frå hans høgd. Dei likar lygn. Med munnen velsignar dei, men i hjarta bannar dei. (Sela)
5 Oui, ô mon âme, à Dieu abandonne-toi en paix, car de lui vient mon espérance.
Einast hjå Gud ver still, mi sjæl, for frå honom kjem mi von.
6 Oui, il est mon rocher et mon salut; il est ma forteresse: je ne chancellerai point.
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, mi borg, dei skal ikkje rikka meg.
7 Sur Dieu reposent mon salut et ma gloire; le rocher de ma force, mon refuge, est en Dieu.
Hjå Gud er mi frelsa og mi æra; mitt sterke fjell, mi livd er i Gud.
8 En tout temps, ô peuple, confie-toi en lui; épanchez devant lui vos cœurs: Dieu est notre refuge. — Séla.
Lit på honom all tid, folk, renn dykkar hjarta ut for hans åsyn! Gud er livd for oss. (Sela)
9 Oui les mortels sont vanité, les fils de l'homme sont mensonge; dans la balance ils monteraient, tous ensemble plus légers qu'un souffle.
Berre fåfengd er menneskjesøner, lygn er mannesøner. I vegtskåli stig dei upp - lettare enn fåfengd alle saman.
10 Ne vous confiez pas dans la violence, et ne mettez pas un vain espoir dans la rapine; Si vos richesses s'accroissent, n'y attachez pas votre cœur.
Lit ikkje på vald, og set ikkje fåfengd von til ran! Når buet veks, fest ikkje hjarta ved det!
11 Dieu a dit une parole, ou deux, que j'ai entendues: " La puissance est à Dieu;
Ein gong hev Gud sagt, tvo gonger hev eg høyrt dette, at styrke høyrer Gud til.
12 à toi aussi, Seigneur, la bonté. " Car tu rends à chacun selon ses œuvres.
Og hjå deg, Herre, er miskunn, for du gjev kvar ein etter hans gjerning.

< Psaumes 62 >