< Psaumes 60 >

1 Au maître de chant. Sur le Lys du témoignage. Hymne de David, à enseigner. Lorsqu'il fit la guerre aux Syriens de Mésopotamie et aux Syriens de Soba, et que Joab revint et battit Edom dans la vallée du Sel, lui tuant douze mille hommes. O Dieu, tu nous as rejetés, tu nous as dispersés: tu étais irrité: rends-nous ta faveur!
Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
2 Tu as ébranlé le pays, tu l'as déchiré: répare ses brèches, car il chancelle!
Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
3 Tu as fait voir à ton peuple de rudes épreuves, tu nous as fait boire un vin de vertige.
Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
4 Mais tu as donné à ceux qui te craignent une bannière, afin qu'elle s'élève à cause de ta vérité. — Séla.
Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
5 Afin que tes bien-aimés soient délivrés, sauve par ta droite, et exauce-moi.
At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
6 Dieu a parlé dans sa sainteté: " Je tressaillirai de joie. J'aurai Sichem en partage, et je mesurerai la vallée de Succoth.
Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
7 Galaad est à moi, à moi Manassé! Ephraïm est l'armure de ma tête, et Juda mon sceptre.
Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
8 Moab est le bassin où je me lave; sur Edom je jette ma sandale; terre des Philistins, pousse des acclamations en mon honneur! "
Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
9 Qui me mènera à la ville forte? Qui me conduira à Edom?
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
10 N'est-ce pas toi, ô Dieu, qui nous avais rejetés, ô Dieu, qui ne sortais plus avec nos armées?
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
11 Prête-nous ton secours contre l'oppresseur! Le secours de l'homme n'est que vanité.
Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
12 Avec Dieu nous accomplirons des exploits; il écrasera nos ennemis.
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

< Psaumes 60 >