< Juges 21 >

1 Les hommes d'Israël avaient juré à Maspha, en disant: " Aucun de nous ne donnera sa fille pour femme à un Benjamite. "
I Mispa hadde Israels-mennerne svore: «Ingen av oss skal gjeva dotter si til nokon benjaminit!»
2 Le peuple vint à Béthel, et il y resta devant Dieu jusqu'au soir. Elevant la voix, ils firent de grandes lamentations, et ils dirent:
Men då folket kom til Betel, sat dei der for Guds åsyn alt til det vart kveld, og dei storgret,
3 " Pourquoi, ô Yahweh, Dieu d'Israël, est-il arrivé en Israël qu'il manque aujourd'hui une tribu d'Israël? "
og sagde: «Herre, Israels Gud, kvi skulde dette henda i Israel at me i dag lyt sakna ei heil ætt av Israel?»
4 Le lendemain, le peuple s'étant levé dès le matin, ils bâtirent là un autel, et ils offrirent des holocaustes et des sacrifices pacifiques.
Tidleg den andre morgonen bygde folket eit altar der, og bar fram brennoffer og takkoffer.
5 Et les enfants d'Israël dirent: " Quel est celui d'entre toutes les tribus d'Israël qui n'est pas monté à l'assemblée devant Yahweh? " Car on avait fait un serment solennel contre celui qui ne monterait pas vers Yahweh à Maspha, en disant: " Il sera puni de mort. "
Då sagde Israels-sønerne: «Var det millom heile Israels-folket nokon mann som ikkje kom upp til møtet hjå Herren?» For dei hadde svore sin dyraste eid at den som ikkje kom upp til Herren, til Mispa, han skulde lata livet.
6 Les enfants d'Israël avaient compassion de Benjamin, leur frère, et ils disaient: " Une tribu a été retranchée aujourd'hui d'Israël!
Israels-sønerne syrgde yver Benjamin, bror sin, og sagde: «I dag er det hoggi burt ei heil grein av Israel!
7 Que ferons-nous pour eux, pour procurer des femmes à ceux qui restent? Car nous avons juré par Yahweh de ne pas leur donner de nos filles pour femmes "
Kva skal me gjera for dei som att er, so dei kann få seg konor, når me hev svore ved Herren at me ikkje vil gjeva dei nokor av døtterne våre?»
8 Ils dirent donc: " Y a-t-il une seule d'entre les tribus d'Israël qui ne soit pas montée vers Yahweh à Maspha? " Et voici, personne de Jabès en Galaad n'était venu au camp, à l'assemblée.
So spurde dei att: «Var det nokon mann av Israels-folket som ikkje kom upp til Herren i Mispa?» Då fekk dei vita at frå Jabes i Gilead var ingen komen til lægret eller til møtet;
9 On fit le recensement du peuple, et voici qu'il n'y avait là aucun des habitants de Jabès en Galaad.
folket vart mynstra, og då synte det seg at ingen av Jabes-buarne frå Gilead var der.
10 Alors l'assemblée envoya contre eux douze mille hommes d'entre les vaillants, en leur donnant cet ordre: " Allez, et frappez du tranchant de l'épée les habitants de Jabès en Galaad, avec les femmes et les enfants.
So sende lyden tolv tusund stridsmenner dit, og sagde til deim: «Far av stad og hogg ned Jabes-buarne i Gilead med konor og born!
11 Voici ce que vous ferez: vous dévouerez à l'anathème tout homme, et toute femme qui a connu la couche d'un homme. "
Høyr no kva de skal gjera: Kvar karmann, og kvar kvinna som hev vore nær nokon karmann og havt samlega med honom, skal de bannstøyta og rydja ut!»
12 Ils trouvèrent parmi les habitants de Jabès en Galaad quatre cents jeunes filles vierges, qui n'avaient pas connu d'homme en partageant sa couche, et ils les amenèrent dans le camp à Silo, qui est au pays de Chanaan.
Då fann dei millom Jabes-buarne i Gilead fire hundrad ungmøyar som aldri hadde vore nær nokon mann og havt samlega med honom, og deim tok dei med seg til lægret i Silo i Kana’ans-land.
13 Alors toute l'assemblée envoya des messagers pour parler aux fils de Benjamin qui étaient réfugiés au rocher de Remmon, et pour leur annoncer la paix.
Og heile lyden sende bod til Benjamins-sønerne som var på Rimmonshøgdi, og lova deim fred.
14 Les Benjamites revinrent en ce temps-là, et on leur donna les femmes à qui on avait laissé la vie parmi les femmes de Jabès en Galaad; mais il ne s'en trouva pas assez pour eux.
Då kom benjaminitarne att med ein gong, og Israels-mennerne let deim få dei kvinnorne som dei hadde spart etter av Jabes-folket i Gilead; men det rakk ikkje til for deim.
15 Le peuple avait compassion de Benjamin, car Yahweh avait fait une brèche dans les tribus d'Israël.
Og folket syrgde endå yver Benjamin; for Herren hadde hogge eit skard i Israels-folket.
16 Les anciens de l'assemblée dirent: " Que ferons-nous pour procurer des femmes à ceux qui restent, puisque les femmes de Benjamin ont été détruites? "
Og styresmennerne for lyden sagde: «Kva skal me gjera for deim som att er, so dei kann få seg konor, sidan alle kvinnor i Benjamins-ætti er utrudde?
17 Et ils dirent: " Que l'héritage de ceux qui ont échappé demeure à Benjamin, afin qu'une tribu ne soit pas effacée d'Israël.
Dei som liver etter av Benjamin, skal få det som ætti hev ått, » sagde dei; «for ei ætt av Israel må ikkje ganga til grunnar.
18 Mais nous, nous ne pouvons pas leur donner de nos filles pour femmes, car les enfants d'Israël ont juré, en disant: " Maudit soit celui qui donnera sa fille pour femme à un Benjamite? "
Men me kann ikkje gjeva deim nokor av døtterne våre.» For Israels-sønerne hadde lyst ei våbøn, og sagt: «Forbanna vere den som gjev dotter si til ein benjaminit!»
19 Et ils dirent: " Voici une fête de Yahweh, qui se célèbre chaque année à Silo, ville située au nord de Béthel, à l'orient de la route qui monte de Béthel à Sichem, et au midi de Lébona. "
«Men høyr no!» sagde dei: «År um anna held dei ei høgtid for Herren i Silo, som ligg nordanfor Betel, austanfor storvegen som ber frå Betel upp til Sikem, og sunnanfor Lebona.
20 Puis ils donnèrent cet ordre aux fils de Benjamin: " Allez, et placez-vous en embuscade dans les vignes.
Far dit», sagde dei til Benjamins-sønerne, «og legg dykk på lur i vinhagarne!
21 Vous regarderez, et, lorsque les filles de Silo sortiront pour danser en chœur, vous sortirez des vignes, et vous enlèverez chacun votre femme d'entre les filles de Silo, et vous vous en irez dans le pays de Benjamin.
Når de då ser at Silo-møyarne kjem ut og trør dansen, skal de springa fram or vinhagarne og rana dykk kvar si kona millom Silo-møyarne, og so fara heim til Benjaminslandet!
22 Si leurs pères ou leurs frères viennent réclamer auprès de nous, nous leur dirons: Laissez-les-nous, car nous n'avons pas pris une femme pour chacun dans la guerre. Et ce n'est pas vous qui les leur avez données; en ce cas, vous seriez coupables. "
Og når federne eller brørne deira kjem og kjærer seg for oss, so skal me segja til deim: «Unn oss desse møyarne! For me vann ikkje konor åt deim alle i striden. Og det er ikkje de som hev gjeve deim møyarne; elles hadde de no havt skuld på dykk.»»
23 Les fils de Benjamin firent ainsi: ils prirent des femmes selon leur nombre parmi les danseuses, qu'ils enlevèrent, et, s'étant mis en route, ils retournèrent dans leur héritage; ils rebâtirent les villes et ils y habitèrent.
Og Benjamins-sønerne gjorde so, og henta seg kvar si kona millom møyarne som dei rana på dansarvollen. So for dei heim att til odelslandet sitt, og bygde upp att byarne og vart buande der.
24 En ce temps-là, les enfants d'Israël s'en allèrent de là, chacun dans sa tribu et dans sa famille, et ils retournèrent de là, chacun dans son héritage.
På same tid drog Israels-sønerne og burt derifrå, kvar til si bygd og si ætt; kvar for heim til sin odelsgard.
25 En ces jours-là, il n'y avait pas de roi en Israël; chacun faisait ce qui était bon.
I dei dagar var det ingen konge i Israel; kvar gjorde som han hadde hug til.

< Juges 21 >