< Job 17 >

1 Mon souffle s'épuise, mes jours s'éteignent, il ne me reste plus que le tombeau.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Je suis environné de moqueurs, mon œil veille au milieu de leurs outrages.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 O Dieu, fais-toi auprès de toi-même ma caution: quel autre voudrait me frapper dans la main?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Car tu as fermé leur cœur à la sagesse; ne permets donc pas qu'ils s'élèvent.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Tel invite ses amis au partage, quand défaillent les yeux de ses enfants.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Il a fait de moi la risée des peuples; je suis l'homme à qui l'on crache au visage.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Mon œil est voilé par le chagrin, et tous mes membres ne sont plus qu'une ombre.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Les hommes droits en sont stupéfaits, et l'innocent s'irrite contre l'impie.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Le juste néanmoins demeure ferme dans sa voie, et qui a les mains pures redouble de courage.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Mais vous tous, revenez, venez donc; ne trouverai-je pas un sage parmi vous?
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Mes jours sont écoulés, mes projets anéantis, ces projets que caressait mon cœur.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 De la nuit ils font le jour; en face des ténèbres, ils disent que la lumière est proche!
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 J'ai beau attendre, le schéol est ma demeure; dans les ténèbres j'ai disposé ma couche. (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 J'ai dit à la fosse: « Tu es mon père; » aux vers: « Vous êtes ma mère et ma sœur! »
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Où est donc mon espérance? Mon espérance, qui peut la voir?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Elle est descendue aux portes du schéol, si du moins dans la poussière on trouve du repos!... (Sheol h7585)
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)

< Job 17 >