< Genèse 29 >

1 Jacob reprit sa marche et s'en alla au pays des fils de l'Orient.
So tok Jakob i vegen att, og gjekk til han kom til Austmannalandet.
2 Il regarda, et voici, il y avait un puits dans la campagne, et voici, il y avait à côté trois troupeaux de brebis qui étaient couchés, car c'était à ce puits qu'on abreuvait les troupeaux, et la pierre qui était sur l'ouverture du puits était grande.
Og då han skoda kring seg, såg han ein brunn på marki og tri saueflokkar som låg der innmed; for av den brunnen vatna dei buskapen. Men steinen som låg yver brunnen, var stor.
3 Là se réunissaient tous les troupeaux; on roulait la pierre de dessus l'ouverture du puits, on faisait boire les troupeaux, et l'on remettait la pierre à sa place sur l'ouverture du puits.
Og når alle buflokkarne hadde samla seg der, velte dei steinen av brunnen, og vatna feet, og so lagde dei steinen på staden sin att, yver brunnen.
4 Jacob dit aux bergers: " Mes frères, d'où êtes-vous? " ils répondirent: " Nous sommes de Haran. "
Og Jakob spurde deim: «Kvar er de frå, brørne mine?» Då sagde dei: «Me er frå Kharan.»
5 Il leur dit: " Connaissez-vous Laban, fils de Nachor? " Ils répondirent: " Nous le connaissons. "
So spurde Jakob: «Kjenner de Laban, son åt Nahor?» Og dei svara: «Ja, me kjenner honom.»
6 Il leur dit: " Est-il en bonne santé? " Ils répondirent: " Il est en bonne santé, et voici Rachel, sa fille, qui vient avec les brebis. "
«Liver han vel?» spurte Jakob. «Ja, det gjer han, » sagde dei, «og sjå der kjem Rakel, dotter hans, med sauerne.»
7 Il dit: " Voici, il est encore grand jour, et ce n'est pas le moment de rassembler les troupeaux; abreuvez les brebis et retournez les faire paître. "
Då sagde han: «Sjå, soli stend endå høgt; det er ikkje tidi å sanka buskapen endå. Lat sauerne få drikka, og gakk av og gjæt att!»
8 Ils répondirent: " Nous ne le pouvons pas jusqu'à ce que tous les troupeaux soient rassemblés et qu'on roule la pierre de dessus l'ouverture du puits; alors nous abreuverons les brebis. "
«Det kann me ikkje, fyrr alle buflokkarne hev kome i hop, » sagde dei. «Då velter me steinen av brunnen, og vatnar feet.»
9 Il s'entretenait encore avec eux, lorsque Rachel arriva avec les brebis de son père; car elle était bergère.
Medan han stod og tala med deim, kom Rakel med buskapen åt far sin; for det var ho som gjætte.
10 Dès que Jacob vit Rachel, fille de Laban, frère de sa mère, et les brebis de Laban, frère de sa mère, il s'approcha, roula la pierre de dessus l'ouverture du puits, et abreuva les brebis de Laban, frère de sa mère.
Og då Jakob såg Rakel, dotter åt Laban, morbror sin, og såg buskapen hans, so gjekk han innåt, og velte steinen av brunnen, og vatna feet åt Laban, morbror sin.
11 Et Jacob baisa Rachel, et il éleva la voix et pleura.
Og Jakob kysste Rakel, og gråten tok honom.
12 Jacob apprit à Rachel qu'il était frère de son père, qu'il était fils de Rebecca; et elle courut l'annoncer à son père.
Og Jakob sagde det med Rakel at han var skyld far hennar, og at han var son åt Rebekka. Då sprang ho heim, og sagde det med far sin.
13 Quand Laban eut entendu parler de Jacob, fils de sa sœur, il courut au-devant de lui, et l'ayant pris dans ses bras, il lui donna des baisers et l'amena dans sa maison. Jacob raconta à Laban toutes ces choses,
Med same Laban fekk høyra um Jakob, systerson sin, sprang han imot honom, og slo armarne kring honom, og kysste honom mange gonger, og bad honom med seg heim. So fortalde han Laban alt det som hendt hadde.
14 et Laban lui dit: " Oui, tu es mes os et ma chair. " Et Jacob demeura avec lui un mois entier.
Og Laban sagde med honom: «Ja menn er me same folket!» So var han hjå honom ein månads tid.
15 Alors Laban dit à Jacob: " Est-ce que, parce que tu es mon frère, tu me serviras pour rien? Dis-moi quel sera ton salaire. "
Då sagde Laban med Jakob: «Skulde du tena hjå meg for inkje, for di um du er systerson min? Seg ifrå kva du vil hava i løn!»
16 Or Laban avait deux filles; l'aînée se nommait Lia, et la cadette Rachel.
No hadde Laban tvo døtter; den eldste heitte Lea, og den yngste heitte Rakel.
17 Lia avait les yeux malades; mais Rachel était belle de taille et belle de visage.
Og Lea var daudøygd, men Rakel var både velvaksi og væn.
18 Comme Jacob aimait Rachel, il dit: " Je te servirai sept ans pour Rachel, ta fille cadette. "
Og Jakob hadde huglagt Rakel, og sagde: «Eg skal tena hjå deg i sju år, fær eg Rakel, den yngste dotteri di.»
19 Et Laban dit: " Mieux vaut te la donner que la donner à un autre; reste avec moi. "
Og Laban svara: «Det er betre eg gjev deg henne, enn at eg gjev henne til ein framand mann. Ver du hjå meg!»
20 Et Jacob servit pour Rachel sept années, et elles furent à ses yeux comme quelques jours, parce qu'il l'aimait.
So tente Jakob i sju år for Rakel, og dei åri tykte han var som nokre få dagar, av di han var so sæl utav henne.
21 Jacob dit à Laban: " Donne-moi ma femme, car mon temps est accompli, et j'irai vers elle. "
Sidan sagde Jakob med Laban: «Lat meg no få kona mi! for tidi mi er ute, og eg vil taka henne heim til meg.»
22 Laban réunit tous les gens du lieu et fit un festin;
Då bad Laban i hop alt folket der i grendi, og gjorde eit gjestebod.
23 et le soir, prenant Lia, sa fille, il l'amena à Jacob, qui alla vers elle.
Og um kvelden tok han Lea, dotter si, og leidde henne inn til honom, og han sov hjå henne.
24 Et Laban donna sa servante Zelpha pour servante à Lia, sa fille.
Og Laban let henne få Zilpa, tenestgjenta si: ho skulde tena hjå Lea, dotter hans, no.
25 Le matin venu, voilà que c'était Lia. Et Jacob dit à Laban: " Que m'as-tu fait? N'est-ce pas pour Rachel que j'ai servi chez toi? Pourquoi m'as-tu trompé? "
Men um morgonen - sjå, då var det Lea! Då sagde han til Laban: «Kvi hev du fare soleis åt imot meg! Var det ikkje for Rakel eg tente! Kvi hev du svike meg?»
26 Laban répondit: " Ce n'est point l'usage dans notre pays de donner la cadette avant l'aînée.
«Me hev ikkje det for vis her i landet, » svara Laban, «å gifta burt den som yngre er fyre den som er eldre.
27 Achève la semaine de celle-ci, et nous te donnerons aussi l'autre pour le service que tu feras encore chez moi pendant sept autres années. "
Ver no hjå denne til brudlaupsvika er ute, so skal me gjeva deg den andre og, er so at du vil tena hjå meg i sju år til.»
28 Jacob fit ainsi, et il acheva la semaine de Lia; puis Laban lui donna pour femme Rachel, sa fille.
Og Jakob gjorde so, og var hjå henne til brudlaupsdagarne var ende. Då gav Laban honom Rakel, dotter si, til kona.
29 Et Laban donna sa servante Bala pour servante à Rachel, sa fille.
Og han let Rakel, dotter si, få Bilha, tenestgjenta si: no skulde ho tena hjå henne.
30 Jacob alla aussi vers Rachel et il l'aima aussi plus que Lia; il servit encore chez Laban sept autres années.
Og Jakob tok Rakel og heim til seg, og han heldt meir av Rakel enn av Lea. Sidan tente han endå sju år til hjå Laban.
31 Yahweh vit que Lia était haïe, et il la rendit féconde, tandis que Rachel était stérile.
Då Herren såg at Lea var vanvyrd, let han henne få born, men Rakel fekk ingi.
32 Lia conçut et enfanta un fils, et elle le nomma Ruben, car elle dit: " Yahweh a regardé mon affliction; maintenant mon mari m'aimera. "
Og Lea vart med barn, og åtte ein son, og kalla honom Ruben. «Herren hev set kor vondt eg hev det, » sagde ho, «no kjem mannen min til å halda av meg.»
33 Elle conçut encore et enfanta un fils, et elle dit: " Yahweh a entendu que j'étais haïe, et il m'a encore donné celui-là ". Et elle le nomma Siméon.
Og ho vart med barn ein gong til, og åtte ein son, og sagde: «Herren hev høyrt at eg var vanvyrd; difor gav han meg denne og.» So kalla ho honom Simeon.
34 Elle conçut encore et enfanta un fils, et elle dit: " Cette fois mon mari s'attachera à moi car je lui ai enfanté trois fils. " C'est pourquoi on le nomma Lévi.
Og ho vart med barn endå ein gong, og åtte ein son, og sagde: «No lyt fulla mannen min halda seg til meg, sidan han hev fenge tri søner med meg.» Difor kalla dei honom Levi.
35 Elle conçut encore et enfanta un fils, et elle dit: " Cette fois je louerai Yahweh. " C'est pourquoi elle le nomma Juda. Et elle cessa d'avoir des enfants.
Og ho vart med barn fjorde gongen, og åtte ein son, og sagde: «No vil eg lova Herren.» Difor kalla ho honom Juda. So fekk ho ikkje fleire born då.

< Genèse 29 >