< Ecclésiaste 10 >

1 Des mouches mortes infectent et corrompent l'huile du parfumeur; de même un peu de folie l'emporte sur la sagesse et la gloire.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 Le cœur du sage est à sa droite, et le cœur de l'insensé, à sa gauche.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 Et aussi, quand l'insensé va dans le chemin, le sens lui manque, et il montre à tous qu'il est fou.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 Si l'esprit du prince s'élève contre toi, ne quitte point ta place; car le calme prévient de grandes fautes.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 Il est un mal que j'ai vu sous le soleil, comme une erreur qui provient du souverain:
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 la folie occupe les postes élevés, et des riches sont assis dans de basses conditions.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 J'ai vu des esclaves portés sur des chevaux, et des princes aller à pied comme des esclaves.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 Celui qui creuse une fosse peut y tomber, et celui qui renverse une muraille peut être mordu par un serpent.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Celui qui détache des pierres peut être blessé, et celui qui fend du bois peut se faire mal.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 Si le fer est émoussé et si l'on n'a pas aiguisé le tranchant, on devra redoubler de force; mais la sagesse est préférable pour le succès.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 Si le serpent mord faute d'enchantement, il n'y a pas d'avantage pour l'enchanteur.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 Les paroles de la bouche du sage sont pleines de grâce; mais les lèvres de l'insensé le dévorent.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 Le commencement des paroles de sa bouche est sottise, et la fin de son discours est démence furieuse.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 Et l'insensé multiplie les paroles!... L'homme ne sait pas ce qui arrivera, et qui lui dira ce qui sera après lui?
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 Le travail de l'insensé le fatigue, lui qui ne sait pas même aller à la ville.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Malheur à toi, pays dont le roi est un enfant, et dont les princes mangent dès le matin!
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Heureux es-tu, pays dont le roi est fils de nobles, et dont les princes mangent au temps convenable, pour soutenir leurs forces, et non pour se livrer à la boisson.
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 Quand les mains sont paresseuses, la charpente s'affaisse, et quand les mains sont lâches, la maison ruisselle.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 On fait des repas pour goûter le plaisir; le vin rend la vie joyeuse, et l'argent répond à tout.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Même dans ta pensée ne maudis pas le roi, même dans ta chambre à coucher ne maudis pas le puissant; car l'oiseau du ciel emporterait ta voix, et l'animal ailé publierait tes paroles.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.

< Ecclésiaste 10 >