Psalms 22

1 To the Overseer, on 'The Hind of the Morning.' — A Psalm of David. My God, my God, why hast Thou forsaken me? Far from my salvation, The words of my roaring?

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

2 My God, I call by day, and Thou answerest not, And by night, and there is no silence to me.

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3 And Thou [art] holy, Sitting — the Praise of Israel.

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4 In Thee did our fathers trust — they trusted, And Thou dost deliver them.

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5 Unto Thee they cried, and were delivered, In Thee they trusted, and were not ashamed.

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6 And I [am] a worm, and no man, A reproach of man, and despised of the people.

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7 All beholding me do mock at me, They make free with the lip — shake the head,

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8 'Roll unto Jehovah, He doth deliver him, He doth deliver him, for he delighted in him.'

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9 For thou [art] He bringing me forth from the womb, Causing me to trust, On the breasts of my mother.

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10 On Thee I have been cast from the womb, From the belly of my mother Thou [art] my God.

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 Be not far from me, For adversity is near, for there is no helper.

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 Many bulls have surrounded me, Mighty ones of Bashan have compassed me,

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13 They have opened against me their mouth, A lion tearing and roaring.

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14 As waters I have been poured out, And separated themselves have all my bones, My heart hath been like wax, It is melted in the midst of my bowels.

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15 Dried up as an earthen vessel is my power, And my tongue is cleaving to my jaws.

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16 And to the dust of death thou appointest me, For surrounded me have dogs, A company of evil doers have compassed me, Piercing my hands and my feet.

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17 I count all my bones — they look expectingly, They look upon me,

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18 They apportion my garments to themselves, And for my clothing they cause a lot to fall.

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19 And Thou, O Jehovah, be not far off, O my strength, to help me haste.

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20 Deliver from the sword my soul, From the paw of a dog mine only one.

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

21 Save me from the mouth of a lion: — And — from the horns of the high places Thou hast answered me!

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22 I declare Thy name to my brethren, In the midst of the assembly I praise Thee.

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 Ye who fear Jehovah, praise ye Him, All the seed of Jacob, honour ye Him, And be afraid of Him, all ye seed of Israel.

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24 For He hath not despised, nor abominated, The affliction of the afflicted, Nor hath He hidden His face from him, And in his crying unto Him He heareth.

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25 Of Thee my praise [is] in the great assembly. My vows I complete before His fearers.

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26 The humble do eat and are satisfied, Praise Jehovah do those seeking Him, Your heart doth live for ever.

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27 Remember and return unto Jehovah, Do all ends of the earth, And before Thee bow themselves, Do all families of the nations,

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28 For to Jehovah [is] the kingdom, And He is ruling among nations.

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29 And the fat ones of earth have eaten, And they bow themselves, Before Him bow do all going down to dust, And he [who] hath not revived his soul.

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30 A seed doth serve Him, It is declared of the Lord to the generation.

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31 They come and declare His righteousness, To a people that is borne, that He hath made!

De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.