Matthew 18
1 At that hour came the disciples near to Jesus, saying, 'Who, now, is greater in the reign of the heavens?'
I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
2 And Jesus having called near a child, did set him in the midst of them,
Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
3 and said, 'Verily I say to you, if ye may not be turned and become as the children, ye may not enter into the reign of the heavens;
og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
4 whoever then may humble himself as this child, he is the greater in the reign of the heavens.
Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
5 'And he who may receive one such child in my name, doth receive me,
og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
6 and whoever may cause to stumble one of those little ones who are believing in me, it is better for him that a weighty millstone may be hanged upon his neck, and he may be sunk in the depth of the sea.
Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
7 'Woe to the world from the stumbling-blocks! for there is a necessity for the stumbling-blocks to come, but woe to that man through whom the stumbling-block doth come!
Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
8 'And if thy hand or thy foot doth cause thee to stumble, cut them off and cast from thee; it is good for thee to enter into the life lame or maimed, rather than having two hands or two feet, to be cast to the fire the age-during. (aiōnios g166)
Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
9 'And if thine eye doth cause thee to stumble, pluck it out and cast from thee; it is good for thee one-eyed to enter into the life, rather than having two eyes to be cast to the gehenna of the fire. (Geenna g1067)
Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
10 'Beware! — ye may not despise one of these little ones, for I say to you, that their messengers in the heavens do always behold the face of my Father who is in the heavens,
Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
11 for the Son of Man did come to save the lost.
For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
12 'What think ye? if a man may have an hundred sheep, and there may go astray one of them, doth he not — having left the ninety-nine, having gone on the mountains — seek that which is gone astray?
Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
13 and if it may come to pass that he doth find it, verily I say to you, that he doth rejoice over it more than over the ninety-nine that have not gone astray;
og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
14 so it is not will in presence of your Father who is in the heavens, that one of these little ones may perish.
Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
15 'And if thy brother may sin against thee, go and show him his fault between thee and him alone, if he may hear thee, thou didst gain thy brother;
Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
16 and if he may not hear, take with thee yet one or two, that by the mouth of two witnesses or three every word may stand.
men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
17 'And if he may not hear them, say [it] to the assembly, and if also the assembly he may not hear, let him be to thee as the heathen man and the tax-gatherer.
Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
18 'Verily I say to you, Whatever things ye may bind upon the earth shall be having been bound in the heavens, and whatever things ye may loose on the earth shall be having been loosed in the heavens.
Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
19 'Again, I say to you, that, if two of you may agree on the earth concerning anything, whatever they may ask — it shall be done to them from my Father who is in the heavens,
Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
20 for where there are two or three gathered together — to my name, there am I in the midst of them.'
For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
21 Then Peter having come near to him, said, 'Sir, how often shall my brother sin against me, and I forgive him — till seven times?'
Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
22 Jesus saith to him, 'I do not say to thee till seven times, but till seventy times seven.
Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
23 'Because of this was the reign of the heavens likened to a man, a king, who did will to take reckoning with his servants,
For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
24 and he having begun to take account, there was brought near to him one debtor of a myriad of talents,
Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
25 and he having nothing to pay, his lord did command him to be sold, and his wife, and the children, and all, whatever he had, and payment to be made.
Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
26 The servant then, having fallen down, was bowing to him, saying, Sir, have patience with me, and I will pay thee all;
Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
27 and the lord of that servant having been moved with compassion did release him, and the debt he forgave him.
Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
28 'And, that servant having come forth, found one of his fellow-servants who was owing him an hundred denaries, and having laid hold, he took him by the throat, saying, Pay me that which thou owest.
Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
29 His fellow-servant then, having fallen down at his feet, was calling on him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all;
Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
30 and he would not, but having gone away, he cast him into prison, till he might pay that which was owing.
Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
31 'And his fellow-servants having seen the things that were done, were grieved exceedingly, and having come, shewed fully to their lord all the things that were done;
Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
32 then having called him, his lord saith to him, Evil servant! all that debt I did forgive thee, seeing thou didst call upon me,
Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
33 did it not behove also thee to have dealt kindly with thy fellow-servant, as I also dealt kindly with thee?
Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
34 'And having been wroth, his lord delivered him to the inquisitors, till he might pay all that was owing to him;
Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
35 so also my heavenly Father will do to you, if ye may not forgive each one his brother from your hearts their trespasses.'
So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.
