1 Corinthians 9

1 Am not I an apostle? am not I free? Jesus Christ our Lord have I not seen? my work are not ye in the Lord?

Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Hev eg ikkje set Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?

2 if to others I am not an apostle — yet doubtless to you I am; for the seal of my apostleship are ye in the Lord.

Er eg ikkje apostel for andre, so er eg det då for dykk; for de er innsiglet på mitt apostel-embætte i Herren.

3 My defence to those who examine me in this;

Dette er mitt forsvar mot deim som dømer meg.

4 have we not authority to eat and to drink?

Hev me ikkje rett til å eta og drikka?

5 have we not authority a sister — a wife — to lead about, as also the other apostles, and the brethren of the Lord, and Cephas?

Hev me ikkje rett til å føra med oss ei syster som kona liksom og dei andre apostlar og Herrens brør og Kefas?

6 or only I and Barnabas, have we not authority — not to work?

Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje hev rett til å sleppa å arbeida?

7 who doth serve as a soldier at his own charges at any time? who doth plant a vineyard, and of its fruit doth not eat? or who doth feed a flock, and of the milk of the flock doth not eat?

Kven gjer vel nokon gong hertenesta på eigen kostnad? Kven plantar ein vinhage og et ikkje av frukti hans? Eller kven føder ei hjord og et ikkje av mjølki frå hjordi?

8 According to man do I speak these things? or doth not also the law say these things?

Talar eg dette berre etter menneskjevis, eller segjer ikkje lovi og dette?

9 for in the law of Moses it hath been written, 'thou shalt not muzzle an ox treading out corn;' for the oxen doth God care?

For i Mose lov stend det skrive: «Du skal ikkje setja muleband på ein ukse når han treskjer.» Er det uksane Gud hev umsut for,

10 or because of us by all means doth He say [it]? yes, because of us it was written, because in hope ought the plower to plow, and he who is treading [ought] of his hope to partake in hope.

eller segjer han det berre for vår skuld? For det er for vår skuld det er skrive, at den som pløgjer, skal pløgja med von, og den som treskjer, skal gjera det med von um å få sin lut.

11 If we to you the spiritual things did sow — great [is it] if we your fleshly things do reap?

Hev me sått for dykk dei åndelege ting, er det då noko stort um me haustar dykkar timelege ting?

12 if others do partake of the authority over you — not we more? but we did not use this authority, but all things we bear, that we may give no hindrance to the good news of the Christ.

Hev andre rett yver dykk, skulde då ikkje me mykje meir hava det? Men me hev ikkje bruka denne retten, me toler alt, so me ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium.

13 Have ye not known that those working about the things of the temple — of the temple do eat, and those waiting at the altar — with the altar are partakers?

Veit de ikkje, at dei som gjer tenesta med det heilage, fær føda av heilagdomen? dei som gjer tenesta ved altaret, fær lut med altaret?

14 so also did the Lord direct to those proclaiming the good news: of the good news to live.

Soleis hev og Herren skipa det so for deim som forkynner evangeliet, at dei skal liva av evangeliet.

15 And I have used none of these things; neither did I write these things that it may be so done in my case, for [it is] good for me rather to die, than that any one may make my glorying void;

Men eg hev ikkje gjort bruk av noko av dette. Eg skriv ikkje dette difor, at det skal verta so med meg; for det var betre for meg å døy, enn at nokon skulde gjera mi ros til inkjes.

16 for if I may proclaim good news, it is no glorying for me, for necessity is laid upon me, and woe is to me if I may not proclaim good news;

For um eg forkynner evangeliet, so er det ikkje noko å rosa meg av, for det ligg naudsynt på meg; ja, usæl eg, um eg ikkje forkynner evangeliet!

17 for if willing I do this, I have a reward; and if unwillingly — with a stewardship I have been entrusted!

For um eg gjer dette godviljugt, hev eg løn; men gjer eg det uviljugt, so er det då eit hushald som er meg yverlate.

18 What, then, is my reward? — that proclaiming good news, without charge I shall make the good news of the Christ, not to abuse my authority in the good news;

Kva er då mi løn? At eg, når eg forkynner evangeliet, gjer det for inkje, so eg ikkje brukar min rett i evangeliet.

19 for being free from all men, to all men I made myself servant, that the more I might gain;

For endå eg er fri for alle, hev eg då gjort meg sjølv til tenar for alle, so eg kann vinna dei fleste.

20 and I became to the Jews as a Jew, that Jews I might gain; to those under law as under law, that those under law I might gain;

Og eg hev vorte som ein jøde for jødarne, so eg kann vinna jødar; for deim under lovi, som eg var under lovi - endå eg ikkje er under lovi - so eg kann vinna deim som er under lovi;

21 to those without law, as without law — (not being without law to God, but within law to Christ) — that I might gain those without law;

for deim som er utan lov, som om eg var utan lov - endå eg ikkje er lovlaus for Gud, men lovbunden for Kristus - so eg kann vinna dei som er utan lov.

22 I became to the infirm as infirm, that the infirm I might gain; to all men I have become all things, that by all means I may save some.

For dei veike hev eg vorte veik, so eg kann vinna dei veike; for dei alle hev eg vorte alt, for at eg i alle høve skal kunna frelsa nokre.

23 And this I do because of the good news, that a fellow-partaker of it I may become;

Men alt gjer eg for evangeliet skuld, for at eg skal få lut i det.

24 have ye not known that those running in a race — all indeed run, but one doth receive the prize? so run ye, that ye may obtain;

Veit de ikkje, at dei som kapprenner på skeidvollen, dei renner vel alle, men ein tek sigersprisen? Renn då soleis, so de kann få honom!

25 and every one who is striving, is in all things temperate; these, indeed, then, that a corruptible crown they may receive, but we an incorruptible;

Kvar den som er med i tevling, er fråhaldande i alt, hine so dei kann få ein forgjengeleg krans, men me ein uforgjengeleg.

26 I, therefore, thus run, not as uncertainly, thus I fight, as not beating air;

So renner eg då soleis, ikkje som på det uvisse; eg fiktar ikkje som den som slær ut i veret.

27 but I chastise my body, and bring [it] into servitude, lest by any means, having preached to others — I myself may become disapproved.

Men eg tvingar min likam og trælkar honom, so ikkje eg som preikar for andre, skal sjølv verta funnen uverdig.