Zechariah 9

1 The birthun of the word of the Lord, in the lond of Adrach, and of Damask, the reste therof; for `of the Lord is the iye of man, and of alle lynagis of Israel.

Ei framsegn, Herrens ord mot Hadraks land, og i Damaskus skal det slå seg ned; for Herren hev auga med manneætti og med alle Israels ætter,

2 And Emath in termes therof, and Tirus, and Sidon; for thei token to hem wisdom greetli.

ja, ogso Hamat som ligg attved, Tyrus og Sidon, so kloke dei er.

3 And Tirus bildide his strengthing, and gaderide siluer as erthe, and gold as fen of stretis.

Tyrus bygde seg ei borg, dunga i hop sylv som mold og gull som gateskarn.

4 Lo! the Lord schal welde it, and schal smyte in the see the strengthe therof, and it schal be deuourid bi fier.

Sjå, Herren vil arma henne ut, kasta ringmuren hennar i havet, og ho sjølv skal verta til føda for elden.

5 Ascalon schal see, and schal drede; and Gasa, `and schal sorewe ful myche; and Accaron, for the hope therof is confoundid; and the kyng schal perische fro Gasa, and Ascalon schal not be enhabited;

Askalon skal sjå det og ottast, og Gaza vrida seg i stor rædsla; likeins Ekron, av di hennar von hev vorte til skammar, Gaza skal missa kongen sin, Askalon skal verta folketom.

6 and a departere schal sitte in Asotus, and Y schal distrie the pride of Filisteis.

Og Asdod skal hysa berre herk; ja, eg vil gjøra enda på storlætet åt filistarane.

7 And Y schal take awei the blood therof fro the mouth of him, and abhomynaciouns of hym fro the myddil of teeth of hym, and he also schal be left to our God; and he schal be as a duyk in Juda, and Accaron as Jebusei.

Eg vil taka blodet ut av munnen deira og styggedomen burt frå tennerne deira; og då skal dei og verta ein leivning for vår Gud. Då skal dei verta liksom ættehovdingar i Juda, og Ekron skal vera som ein jebusitarne.

8 And Y schal cumpasse myn hous of these that holden kniythod to me, and goen, and turnen ayen; and `an vniust axere schal no more passe on hem, for now Y siy with myn iyen.

Og eg skal lægra meg og verja huset mitt mot herar som kjem og gjeng, og ikkje meir skal nokon valdsherre velta seg inn yver deim; for no hev eg set med eigne augo.

9 Thou douyter of Sion, make ioie withoutforth ynow, synge, thou douyter of Jerusalem; lo! thi kyng schal come to thee, he iust, and sauyour; he pore, and stiynge on a sche asse, and on a fole, sone of a sche asse.

Gled deg storleg, du dotter Sion! Ropa av frygd, du dotter Jerusalem! Sjå, kongen din kjem til deg; rettferdig og frelst er han. Smålåten kjem han ridande på eit asen, på ein ung asenfole.

10 And Y schal leese foure horsid carte of Effraym, and an hors of Jerusalem, and the bouwe of batel schal be distried; and he schal speke pees to hethene men, and the power of him schal be fro see til to see, and fro floodis til to the endis of erthe.

Eg vil rydja burt stridsvognerne frå Efraim og hestarne frå Jerusalem, og alle stridsbogarne skal rydjast burt; han skal tala fred til folki, og hans herrevelde skal nå frå hav til hav og frå Storelvi til verdsens endar.

11 And thou in blood of thi testament sentist out thi boundun men fro lake, in which is not water.

For ditt paktblod skuld vil eg og fria dine fangar ut or brunnen der det ikkje finst vatn.

12 Ye boundun of hope, be conuertid to strengthing; and to dai Y schewynge schal yelde to thee double thingis,

Vend attende til den faste borgi, de fangar som hev von! Ogso i dag gjer eg kunnigt: Eg skal gjeva deg tvifelt att.

13 for Y schal stretche forthe to me Juda as a bowe, Y fillide `the lond of Effraym. And Y schal reise thi sones, thou Sion, on thi sones, thou lond of Grekis, and Y schal sette thee as the swerd of stronge men.

For eg spenner Juda som ein boge, fyller Efraim som eit pilehus, og dine søner, du Sion, eggjar eg mot dine søner, du Javan, og eg gjer deg lik med sverdet åt ei kjempa.

14 And the Lord God schal be seyn on hem, and the dart of him schal go out as leit.

Ja, Herren skal syna seg yver deim, og pili hans fer ut som ein elding, Herren, Herren skal blåsa i luren og fara fram i sunnanstormarne.

15 And the Lord God schal synge in a trumpe, and schal go in whirlwynd of the south; the Lord of oostis schal defende hem, and thei schulen deuoure, and make suget with stoonys of a slynge; and thei drynkynge schulen be fillid as with wyn, and schulen be fillid as viols, and as hornes of the auter.

Herren, allhers drott, skal halda skjolden sin yver deim, og dei skal gløypa, med di dei trakkar slyngjesteinar under føter; dei skal drikka og ståka som av vin og verta fulle som offerskåler og altarhyrno.

16 And the Lord God `of hem schal saue hem in that dai, as a floc of his puple, for hooli stoonus schulen be reisid on the lond of hym.

Ja, Herren, deira Gud, skal gjeva deim siger på denne dag; for dei er då det folket han hev teke til si hjord, og liksom glimesteinar i ei kruna strålar yver landet hans.

17 For what is the good of hym, and what is the faire of hym, no but whete of chosun men, and wyn buriownynge virgyns?

Å, kor gildt og kor fagert det er! Kornet gjev ungguten merg i bein, og druvesafti fostrar upp fagre møyar.