Psalms 90

1 The preier of Moises, the man of God. Lord, thou art maad help to vs; fro generacioun in to generacioun.

Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.

2 Bifore that hillis weren maad, ether the erthe and the world was formed; fro the world and in to the world thou art God.

Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.

3 Turne thou not awei a man in to lownesse; and thou seidist, Ye sones of men, be conuertid.

Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»

4 For a thousynde yeer ben bifore thin iyen; as yistirdai, which is passid, and as keping in the niyt.

For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.

5 The yeeris of hem schulen be; that ben had for nouyt.

Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;

6 Eerli passe he, as an eerbe, eerli florische he, and passe; in the euentid falle he doun, be he hard, and wexe drie.

um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.

7 For we han failid in thin ire; and we ben disturblid in thi strong veniaunce.

For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.

8 Thou hast set oure wickidnessis in thi siyt; oure world in the liytning of thi cheer.

Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.

9 For alle oure daies han failid; and we han failid in thin ire. Oure yeris schulen bithenke, as an yreyn;

For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.

10 the daies of oure yeeris ben in tho seuenti yeeris. Forsothe, if fourescoor yeer ben in myyti men; and the more tyme of hem is trauel and sorewe. For myldenesse cam aboue; and we schulen be chastisid.

Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.

11 Who knew the power of thin ire; and durste noumbre thin ire for thi drede?

Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?

12 Make thi riythond so knowun; and make men lerned in herte bi wisdom.

Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.

13 Lord, be thou conuertid sumdeel; and be thou able to be preied on thi seruauntis.

Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!

14 We weren fillid eerli with thi merci; we maden ful out ioye, and we delitiden in alle oure daies.

Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!

15 We weren glad for the daies in whiche thou madist vs meke; for the yeeris in whiche we siyen yuels.

Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!

16 Lord, biholde thou into thi seruauntis, and in to thi werkis; and dresse thou the sones of hem.

Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!

17 And the schynyng of oure Lord God be on vs; and dresse thou the werkis of oure hondis on vs, and dresse thou the werk of oure hondis.

Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!