Psalms 88
1 The song of salm, to the sones of Chore, to victorie on Mahalat, for to answere, the lernyng of Heman Ezraite. Lord God of myn helthe; Y criede in dai and nyyt bifore thee.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Mi preier entre bifore thi siyt; bowe doun thin eere to my preier.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I am gessid with hem that goon doun in to the lake; Y am maad as a man with outen help,
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 and fre among deed men. As men woundid slepinge in sepulcris, of whiche men noon is myndeful aftir; and thei ben put awei fro thin hond.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Thei han put me in the lower lake; in derke places, and in the schadewe of deth.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Thi strong veniaunce is confermed on me; and thou hast brouyt in alle thi wawis on me.
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Thou hast maad fer fro me my knowun; thei han set me abhomynacioun to hem silf. I am takun, and Y yede not out;
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 myn iyen weren sijk for pouert. Lord, Y criede to thee; al dai Y spredde abrood myn hondis to thee.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Whethir thou schalt do merueils to deed men; ether leechis schulen reise, and thei schulen knouleche to thee?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Whether ony man in sepulcre schal telle thi merci; and thi treuthe in perdicioun?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Whether thi merueilis schulen be knowun in derknessis; and thi riytfulnesse in the lond of foryetyng?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 And, Lord, Y criede to thee; and erli my preier schal bifor come to thee.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Lord, whi puttist thou awei my preier; turnest awei thi face fro me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I am pore, and in traueils fro my yongthe; sotheli Y am enhaunsid, and Y am maad low, and disturblid.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Thi wraththis passiden on me; and thi dredis disturbliden me.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Thei cumpassiden me as watir al dai; thei cumpassiden me togidere.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Thou madist fer fro me a frend and neiybore; and my knowun fro wretchidnesse.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
