Psalms 69
1 `In Ebreu thus, To the victorie, on the roosis of Dauid. `In Jerom thus, To the ouercomer, for the sones of Dauid. God, make thou me saaf; for watris `entriden til to my soule.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 I am set in the sliym of the depthe; and `substaunce is not. I cam in to the depthe of the see; and the tempest drenchide me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I traueilide criynge, my cheekis weren maad hoose; myn iyen failiden, the while Y hope in to my God.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 Thei that hatiden me with out cause; weren multiplied aboue the heeris of myn heed. Myn enemyes that pursueden me vniustli weren coumfortid; Y paiede thanne tho thingis, whiche Y rauischide not.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 God, thou knowist myn vnkunnyng; and my trespassis ben not hid fro thee.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Lord, Lord of vertues; thei, that abiden thee, be not aschamed in me. God of Israel; thei, that seken thee, be not schent on me.
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 For Y suffride schenschipe for thee; schame hilide my face.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I am maad a straunger to my britheren; and a pilgryme to the sones of my modir.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 For the feruent loue of thin hous eet me; and the schenschipis of men seiynge schenschipis to thee fellen on me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 And Y hilide my soule with fastyng; and it was maad in to schenschip to me.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 And Y puttide my cloth an heire; and Y am maad to hem in to a parable.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 Thei, that saten in the yate, spaken ayens me; and thei, that drunken wien, sungen of me.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 But Lord, Y dresse my preier to thee; God, Y abide the tyme of good plesaunce. Here thou me in the multitude of thi mercy; in the treuthe of thin heelthe.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Delyuer thou me fro the cley, that Y be not faste set in; delyuere thou me fro hem that haten me, and fro depthe of watris.
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 The tempest of watir drenche not me, nethir the depthe swolowe me; nethir the pit make streit his mouth on me.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Lord, here thou me, for thi merci is benygne; vp the multitude of thi merciful doyngis biholde thou in to me.
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 And turne not awei thi face fro thi child; for Y am in tribulacioun, here thou me swiftli.
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Yyue thou tente to my soule, and delyuer thou it; for myn enemyes delyuere thou me.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 Thou knowist my schenschip, and my dispysyng; and my schame.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Alle that troblen me ben in thi siyt; myn herte abood schendschipe, and wretchidnesse. And Y abood hym, that was sory togidere, and noon was; and that schulde coumforte, and Y foond not.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 And thei yauen galle in to my meete; and in my thirst thei yauen `to me drinke with vynegre.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 The boord of hem be maad bifore hem in to a snare; and in to yeldyngis, and in to sclaundir.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Her iyen be maad derk, that thei se not; and euere bouwe doun the bak of hem.
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Schede out thin ire on hem; and the strong veniaunce of thin ire take hem.
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 The habitacioun of hem be maad forsakun; and `noon be that dwelle in the tabernaclis of hem.
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 For thei pursueden hym, whom thou hast smyte; and thei addiden on the sorewe of my woundis.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Adde thou wickidnesse on the wickidnesse of hem; and entre thei not in to thi riytwisnesse.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Be thei don awei fro the book of lyuynge men; and be thei not writun with iust men.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 I am pore and sorewful; God, thin heelthe took me vp.
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 I schal herye the name of God with song; and Y schal magnefye hym in heriyng.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 And it schal plese God more than a newe calf; bryngynge forth hornes and clees.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 Pore men se, and be glad; seke ye God, and youre soule schal lyue.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 For the Lord herde pore men; and dispiside not hise boundun men.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Heuenes and erthe, herye hym; the se, and alle crepynge bestis in tho, herye hym.
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God schal make saaf Syon; and the citees of Juda schulen be bildid. And thei schulen dwelle there; and thei schulen gete it bi eritage.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 And the seed of hise seruauntis schal haue it in possessioun; and thei that louen his name, schulen dwelle ther ynne.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
