Psalms 6

1 To the ouercomere in salmes, the salm of Dauid, `on the eiythe. Lord, repreue thou not me in thi stronge veniaunce; nether chastice thou me in thin ire.

Til songmeisteren, med strengleik, etter Sjeminit; ein salme av David. Herre, refs meg ikkje i din vreide og tukta meg ikkje i din harm!

2 Lord, haue thou merci on me, for Y am sijk; Lord, make thou me hool, for alle my boonys ben troblid.

Ver meg nådig, Herre, for eg er burtvisna! Læk meg, Herre, for mine bein er skjelvande.

3 And my soule is troblid greetli; but thou, Lord, hou long?

Og mi sjæl er storleg skjelvrædd. Og du, Herre, kor lenge?

4 Lord, be thou conuertid, and delyuere my soule; make thou me saaf, for thi merci.

Vend deg um att, Herre, fri ut mi sjæl, frels meg for di miskunn skuld!

5 For noon is in deeth, which is myndful of thee; but in helle who schal knouleche to thee? (Sheol h7585)

For i dauden er det ikkje minne um deg; kven vil prisa deg i helheimen? (Sheol h7585)

6 I traueilide in my weilyng, Y schal waische my bed bi ech nyyt; Y schal moiste, `ether make weet, my bedstre with my teeris.

Eg er trøytt av mine sukkar; eg bløyter mi seng kvar natt, med mine tåror væter eg mitt lægje.

7 Myn iye is disturblid of woodnesse; Y waxe eld among alle myn enemyes.

Mitt auga er upptært av hugverk; det er gamalt vorte for alle deira skuld som trengjer meg.

8 Alle ye that worchen wickidnesse, departe fro me; for the Lord hath herd the vois of my wepyng.

Vik ifrå meg, alle de som gjer urett! For Herren hev høyrt mitt gråtmål.

9 The Lord hath herd my bisechyng; the Lord hath resseyued my preier.

Herren hev høyrt mi audmjuke påkalling, Herren, tek imot mi bøn.

10 Alle my enemyes be aschamed, and be disturblid greetli; be thei turned togidere, and be thei aschamed ful swiftli.

Alle mine fiendar skal verta skjemde og storleg forfærde; dei skal venda attende, verta skjemde i ein augneblink.