Psalms 55
1 `In Ebreu thus, To victorie in orguns, the lernyng of Dauid. `In Jeroms translacioun thus, To the ouercomer in salmes of Dauid lernid. God, here thou my preier, and dispise thou not my biseching;
Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
2 yyue thou tent to me, and here thou me. I am sorewful in myn exercising; and Y am disturblid of the face of the enemye,
Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
3 and of the tribulacioun of the synner. For thei bowiden wickidnessis in to me; and in ire thei weren diseseful to me.
for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
4 Myn herte was disturblid in me; and the drede of deth felde on me.
Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
5 Drede and trembling camen on me; and derknessis hiliden me.
Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
6 And Y seide, Who schal yyue to me fetheris, as of a culuer; and Y schal fle, and schal take rest?
Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
7 Lo! Y yede fer awei, and fledde; and Y dwellide in wildirnesse.
Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
8 I abood hym, that made me saaf fro the litilnesse, `ether drede, of spirit; and fro tempest.
Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
9 Lord, caste thou doun, departe thou the tungis of hem; for Y siy wickidnesse and ayenseiyng in the citee.
Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
10 Bi dai and nyyt wickidnesse schal cumpasse it on the wallis therof;
Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
11 and trauel and vnriytfulnesse ben in the myddis therof. And vsure and gile failide not; fro the stretis therof.
Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
12 For if myn enemye hadde cursid me; sotheli Y hadde suffride. And if he, that hatide me, hadde spoke greet thingis on me; in hap Y hadde hid me fro hym.
For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13 But thou art a man of o wille; my leeder, and my knowun.
men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14 Which tokist togidere swete meetis with me; we yeden with consent in the hous of God.
vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15 Deth come on hem; and go thei doun quyk in to helle. For weiwardnessis ben in the dwelling places of hem; in the myddis of hem. (Sheol h7585)
Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
16 But Y criede to thee, Lord; and the Lord sauede me.
Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17 In the euentid and morewtid and in myddai Y schal telle, and schewe; and he schal here my vois.
Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18 He schal ayenbie my soule in pees fro hem, that neiyen to me; for among manye thei weren with me.
Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
19 God schal here; and he that is bifore the worldis schal make hem low. For chaungyng is not to hem, and thei dredden not God;
Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
20 he holdith forth his hoond in yelding. Thei defouliden his testament,
Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
21 the cheris therof weren departid fro ire; and his herte neiyede. The wordis therof weren softer than oyle; and tho ben dartis.
Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
22 Caste thi cure on the Lord, and he schal fulli nurische thee; and he schal not yyue with outen ende flotering to a iust man.
Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
23 But thou, God, schalt lede hem forth; in to the pit of deth. Menquelleris and gilours schulen not haue half her daies; but, Lord, Y schal hope in thee.
Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
