Psalms 50
1 The salm of Asaph. God, the Lord of goddis, spak; and clepide the erthe,
Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
2 fro the risynge of the sunne til to the goyng doun. The schap of his fairnesse fro Syon,
Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
3 God schal come opynli; oure God, and he schal not be stille. Fier schal brenne an hiye in his siyt; and a strong tempest in his cumpas.
Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
4 He clepide heuene aboue; and the erthe, to deme his puple.
Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
5 Gadere ye to hym hise seyntis; that ordeynen his testament aboue sacrifices.
«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
6 `And heuenes schulen schewe his riytfulnesse; for God is the iuge.
Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
7 Mi puple, here thou, and Y schal speke to Israel; and Y schal witnesse to thee, Y am God, thi God.
«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
8 I schal not repreue thee in thi sacrifices; and thi brent sacrifices ben euere bifor me.
Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
9 I schal not take calues of thin hows; nethir geet buckis of thi flockis.
Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
10 For alle the wyelde beestis of wodis ben myne; werk beestis, and oxis in hillis.
For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
11 I haue knowe alle the volatils of heuene; and the fairnesse of the feeld is with me.
Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
12 If Y schal be hungry, Y schal not seie to thee; for the world and the fulnesse therof is myn.
Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
13 Whether Y schal eete the fleischis of boolis? ethir schal Y drynke the blood of geet buckis?
Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
14 Offre thou to God the sacrifice of heriyng; and yelde thin avowis to the hiyeste God.
Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
15 And inwardli clepe thou me in the dai of tribulacioun; and Y schal delyuere thee, and thou schalt onoure me.
og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
16 But God seide to the synnere, Whi tellist thou out my riytfulnessis; and takist my testament bi thi mouth?
Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
17 Sotheli thou hatidist lore; and hast cast awey my wordis bihynde.
etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
18 If thou siyest a theef, thou `hast runne with hym; and thou settidist thi part with avowtreris.
Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
19 Thi mouth was plenteuouse of malice; and thi tunge medlide togidere giles.
Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
20 Thou sittynge spakist ayens thi brother, and thou settidist sclaundir ayens the sone of thi modir;
Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
21 thou didist these thingis, and Y was stille. Thou gessidist wickidli, that Y schal be lijk thee; Y schal repreue thee, and Y schal sette ayens thi face.
Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
22 Ye that foryeten God, vndurstonde these thingis; lest sum tyme he rauysche, and noon be that schal delyuere.
Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
23 The sacrifice of heriyng schal onoure me; and there is the weie, where ynne Y schal schewe to hym the helthe of God.
Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
