Psalms 41

1 For victorie, the song of Dauid. Blessid is he that vndurstondith `on a nedi man and pore; the Lord schal delyuere hym in the yuel dai.

Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

2 The Lord kepe hym, and quykene hym, and make hym blesful in the lond; and bitake not hym in to the wille of his enemyes.

Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

3 The Lord bere help to hym on the bed of his sorewe; thou hast ofte turned al his bed stre in his sijknesse.

Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

4 I seide, Lord, haue thou mercy on me; heele thou my soule, for Y synnede ayens thee.

Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

5 Myn enemyes seiden yuels to me; Whanne schal he die, and his name schal perische?

Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

6 And if he entride for to se, he spak veyn thingis; his herte gaderide wickidnesse to hym silf.

Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

7 He yede with out forth; and spak to the same thing. Alle myn enemyes bacbitiden pryuyli ayens me; ayens me thei thouyten yuels to me.

Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

8 Thei ordeineden an yuel word ayens me; Whether he that slepith, schal not leie to, that he rise ayen?

«Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

9 For whi the man of my pees, in whom Y hopide, he that eet my looues; made greet disseit on me.

Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

10 But thou, Lord, haue merci on me, and reise me ayen; and Y schal yelde to hem.

Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

11 In this thing Y knew, that thou woldist me; for myn enemye schal not haue ioye on me.

På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

12 Forsothe thou hast take me vp for ynnocence; and hast confermed me in thi siyt with outen ende.

Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

13 Blessid be the Lord God of Israel, fro the world and in to the world; be it doon, be it doon.

Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!