Psalms 4
1 `To the victorie in orguns; the salm of Dauid. Whanne Y inwardli clepid, God of my riytwisnesse herde me; in tribulacioun thou hast alargid to me.
Til songmeisteren, med strengleik; ein salme av David. Når eg ropar, so svara meg, du Gud som er rettferd! I trengsla hev du gjeve meg rom; ver meg nådig og høyr mi bøn!
2 Haue thou mercy on me; and here thou my preier. Sones of men, hou long ben ye of heuy herte? whi louen ye vanite, and seken a leesyng?
De velduge menner Kor lenge skal mi æra vera til skam? Kor lenge vil de elska fåfengd, fara etter lygn? (Sela)
3 And wite ye, that the Lord hath maad merueilous his hooli man; the Lord schal here me, whanne Y schal crye to hym.
Vit då, at Herren fer underleg med den som er etter hans ynde! Herren høyrer, når eg ropar til honom.
4 Be ye wrothe, and nyle ye do synne; `and for tho thingis whiche ye seien in youre hertis and in youre beddis, be ye compunct.
Harmast, men synda ikkje! Tenk etter i dykkar hjarta på dykkar lægje, og ver stille! (Sela)
5 Sacrifie ye `the sacrifice of riytfulnesse, and hope ye in the Lord; many seien, Who schewide goodis to vs?
Ber fram rettferds offer, og set dykkar lit til Herren!
6 Lord, the liyt of thi cheer is markid on vs; thou hast youe gladnesse in myn herte.
Mange segjer: «Kven vil syna oss noko godt?» Lyft du yver oss ljoset frå di åsyn, Herre!
7 Thei ben multiplied of the fruit of whete, and of wyn; and of her oile.
Du hev gjeve meg større gleda i mitt hjarta enn dei hev når deira korn og vin fell rikeleg.
8 In pees in the same thing; Y schal slepe, and take reste. For thou, Lord; hast set me syngulerli in hope.
I fred vil eg både leggja meg og sovna; for du, Herre, let meg einsaman bu i trygd.
