Psalms 37
1 To Dauith. Nile thou sue wickid men; nether loue thou men doynge wickidnesse.
Av David. Vreidskast ikkje yver illgjerningsmennerne, harmast ikkje yver deim som gjer urett!
2 For thei schulen wexe drie swiftli as hey; and thei schulen falle doun soone as the wortis of eerbis.
For liksom gras vert dei brått avskorne, og som grøne urter visnar dei burt.
3 Hope thou in the Lord, and do thou goodnesse; and enhabite thou the lond, and thou schalt be fed with hise richessis.
Lit på Herren og gjer det gode, bu i landet og legg vinn på truskap!
4 Delite thou in the Lord; and he schal yyue to thee the axyngis of thin herte.
Og hugnast i Herren, so skal han gjeva deg det som ditt hjarta ynskjer.
5 Schewe thi weie to the Lord; and hope thou in hym, and he schal do.
Gjev Herren din veg i vald, og lit på honom! Han skal gjera det;
6 And he schal lede out thi riytfulnesse as liyt, and thi doom as myddai;
og han skal lata di rettferd ganga fram som ljoset, og din rett som middagsklåren.
7 be thou suget to the Lord, and preye thou hym. Nile thou sue hym, that hath prosperite in his weie; a man doynge vnriytfulnessis.
Ver still for Herren og stunda på honom! Vreidast ikkje yver den som hev lukka på sin veg, den mannen som legg upp meinråd!
8 Ceese thou of ire, and forsake woodnesse; nyle thou sue, that thou do wickidli.
Haldt deg frå vreide, lat harm fara, vreidast ikkje, det er berre til å gjera ilt!
9 For thei, that doen wickidli, schulen be distried; but thei that suffren the Lord, schulen enerite the lond.
For illgjerningsmenner skal verta utrudde, men dei som ventar på Herren, dei skal erva landet.
10 And yit a litil, and a synnere schal not be; and thou schalt seke his place, and schalt not fynde.
Og um ei liti stund er den ugudlege ikkje til, og legg du merke til hans stad, so er han der ikkje.
11 But mylde men schulen enerite the lond; and schulen delite in the multitude of pees.
Men dei spaklyndte skal erva landet og hugnast ved mykjen fred.
12 A synnere schal aspie a riytful man; and he schal gnaste with hise teeth on hym.
Den ugudlege tenkjer upp vondt imot den rettferdige og skjer tenner imot honom.
13 But the Lord schal scorne the synnere; for he biholdith that his day cometh.
Herren lær åt honom; for han ser at hans dag kjem.
14 Synners drowen out swerd; thei benten her bouwe. To disseyue a pore man and nedi; to strangle riytful men of herte.
Dei ugudlege dreg sverdet og spenner sin boge til å fella den arme og fatige og myrda deim som fer ærleg fram.
15 Her swerd entre in to the herte of hem silf; and her bouwe be brokun.
Deira sverd skal ganga inn i deira eige hjarta, og deira bogar verta brotne sund.
16 Betere is a litil thing to a iust man; than many richessis of synneris.
Betre er det vesle den rettferdige hev, enn mykje gods hjå mange ugudlege.
17 For the armes of synneris schal be al to-brokun; but the Lord confermeth iust men.
For armarne vert brotne på dei ugudlege, men Herren styd dei rettferdige.
18 The Lord knowith the daies of vnwemmed; and her heritage schal be withouten ende.
Herren kjenner dei dagar dei ulastande skal liva, og deira arv skal vara til æveleg tid.
19 Thei schulen not be schent in the yuel tyme, and thei schulen be fillid in the dayes of hungur;
Dei skal ikkje verta til skammar i den vonde tid, og i hungers dagar skal dei verta mette.
20 for synneris schulen perische. Forsothe anoon as the enemyes of the Lord ben onourid, and enhaunsid; thei failynge schulen faile as smoke.
For dei ugudlege skal ganga til grunnar, og Herrens fiendar som blomeskrud på engjar; dei kverv som røyk, kverv burt.
21 A synnere schal borewe, and schal not paie; but a iust man hath merci, and schal yyue.
Den ugudlege låner og gjev ikkje att, men den rettferdige gjer miskunn og gjev.
22 For thei that blessen the Lord schulen enerite the lond; but thei that cursen hym schulen perische.
For dei han velsignar, skal erva landet; men dei han forbannar, skal verta utrudde.
23 The goyng of a man schal be dressid anentis the Lord; and he schal wilne his weie.
Herren gjer ein manns steg faste, og han hev hugnad i hans veg.
24 Whanne he fallith, he schal not be hurtlid doun; for the Lord vndursettith his hond.
Når han fell, vert han ikkje støypt til marki; for Herren styd hans hand.
25 I was yongere, and sotheli Y wexide eld, and Y siy not a iust man forsakun; nethir his seed sekynge breed.
Eg hev vore ung og vorte gamall, men aldri hev eg set den rettferdige forlaten eller hans born beda um brød.
26 Al dai he hath merci, and leeneth; and his seed schal be in blessyng.
Heile dagen gjer han miskunn og låner ut, og hans born vert velsigna.
27 Bouwe thou awei fro yuel, and do good; and dwelle thou in to the world of world.
Vik frå det vonde og gjer det gode, so vert du æveleg buande i landet.
28 For the Lord loueth doom, and schal not forsake hise seyntis; thei schulen be kept with outen ende. Vniust men schulen be punyschid; and the seed of wickid men schal perische.
For Herren elskar rett og forlet ikkje sine trugne; til æveleg tid vert dei haldne uppe; men avkjøme av ugudlege vert utrudt.
29 But iust men schulen enerite the lond; and schulen enabite theronne in to the world of world.
Dei rettferdige skal erva landet og bu i det til æveleg tid.
30 The mouth of a iust man schal bithenke wisdom; and his tunge schal speke doom.
Rettferdig manns munn andar visdom, og hans tunga taler det som rett er.
31 The lawe of his God is in his herte; and hise steppis schulen not be disseyued.
Hans Guds lov er i hans hjarta, hans stig er ikkje ustøde.
32 A synnere biholdith a iust man; and sekith to sle hym.
Dei ugudlege lurer på den rettferdige og søkjer å drepa honom.
33 But the Lord schal not forsake hym in hise hondis; nethir schal dampne hym, whanne it schal be demed ayens hym.
Herren yvergjev honom ikkje i hans hand og fordømer honom ikkje, når han vert dømd.
34 Abide thou the Lord, and kepe thou his weie, and he schal enhaunse thee, that bi eritage thou take the lond; whanne synneris schulen perische, thou schalt se.
Venta på Herren og haldt deg på hans veg! so skal han upphøgja deg til å erva landet; du skal sjå på at dei ugudlege vert utrudde.
35 I siy a wickid man enhaunsid aboue; and reisid vp as the cedris of Liban.
Eg såg ein ugudleg ovrikjen mann, og han breidde seg ut som eit heimevakse tre med sitt grøne lauv.
36 And Y passide, and lo! he was not; Y souyte hym, and his place is not foundun.
Men han gjekk burt, og sjå, han var ikkje meir, og eg leita etter honom, men han vart ikkje funnen.
37 Kepe thou innocence, and se equite; for tho ben relikis to a pesible man.
Merk deg den ulastande mann, og sjå på den rett-tenkte, at freds mann hev ei framtid.
38 Forsothe vniust men schulen perische; the relifs of wickid men schulen perische togidere.
Men dei fråfalne vert alle saman utøydde, framtidi vert avskori for dei ugudlege.
39 But the helthe of iust men is of the Lord; and he is her defendere in the tyme of tribulacioun.
Og frelsa for dei rettferdige kjem frå Herren, deira sterke vern i trengsels tid.
40 And the Lord schal helpe hem, and schal make hem fre, and he schal delyuere hem fro synneris; and he schal saue hem, for thei hopiden in hym.
Og Herren hjelper deim og friar deim ut, han friar deim frå dei ugudlege og frelser deim, for dei flyr til honom.
