Psalms 33
1 Ye iust men, haue fulli ioye in the Lord; presyng togidere bicometh riytful men.
Fagna dykk høgt i Herren, de rettferdige! For de trurøkne sømer seg lovsong.
2 Knouleche ye to the Lord in an harpe; synge ye to hym in a sautre of ten strengis.
Prisa Herren med strengeleik, lovsyng honom til tistrengja harpa!
3 Synge ye to hym a newe song; seie ye wel salm to hym in criyng.
Syng honom ein ny song, rør strengen fagert med fagnadljod.
4 For the word of the Lord is riytful; and alle hise werkis ben in feithfulnesse.
For Herrens ord er ærleg meint, og all hans gjerning er trufast.
5 He loueth merci and doom; the erthe is ful of the merci of the Lord.
Han elskar rettferd og rett; av Herrens nåde er jordi full.
6 Heuenes ben maad stidfast bi the word of the Lord; and `al the vertu of tho bi the spirit of his mouth.
Himlarne er skapte ved Herrens ord, og all deira her ved hans munns ande.
7 And he gaderith togidere the watris of the see as in a bowge; and settith depe watris in tresours.
Han samlar havsens vatn som ei muga, legg dei djupe vatn i upplagshus.
8 Al erthe drede the Lord; sotheli alle men enhabitynge the world ben mouyd of hym.
All jordi må ottast for Herren, for honom ræddast alle som bur i mannheimen.
9 For he seide, and thingis weren maad; he comaundide, and thingis weren maad of nouyt.
For han tala, og so vart det; han baud, og so stod det der.
10 The Lord distrieth the counsels of folkis, forsothe he repreueth the thouytis of puplis; and he repreueth the counsels of prynces.
Herren spiller heidningefolks råd, gjer folkeslags tankar til inkjes.
11 But the counsel of the Lord dwellith with outen ende; the thouytis of his herte dwellen in generacioun and into generacioun.
Herrens råd stend ved lag i all æva, hans hjartans tankar frå ætt til ætt.
12 Blessid is the folk, whose Lord is his God; the puple which he chees into eritage to hym silf.
Sælt er det folk som hev Herren til sin Gud, det folk som han valde ut til sin arv.
13 The Lord bihelde fro heuene; he siy alle the sones of men.
Frå himmelen skodar Herren ned, han ser alle menneskjeborni.
14 Fro his dwellyng place maad redi bifor; he bihelde on alle men, that enhabiten the erthe.
Frå den staden der han bur, ser han ned til alle som bur på jordi,
15 Which made syngulerli the soules of hem; which vndurstondith all the werkis of hem.
han som lagar deira hjarto alle saman, han som merkar alle deira gjerningar.
16 A kyng is not sauyd bi myche vertu; and a giaunt schal not be sauyd in the mychilnesse of his vertu.
Ein konge vert ikkje frelst ved sin store styrke, ei kjempa ikkje berga ved si store kraft.
17 An hors is false to helthe; forsothe he schal not be sauyd in the habundaunce, `ether plentee, of his vertu.
Hesten er sviksam hjelp til frelsa, og med sin store styrke bergar han ikkje.
18 Lo! the iyen of the Lord ben on men dredynge hym; and in hem that hopen on his merci.
Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde
19 That he delyuere her soules fro deth; and feede hem in hungur.
til å fria deira sjæl frå dauden og halda deim i live i hungersnaud.
20 Oure soule suffreth the Lord; for he is oure helpere and defendere.
Vår sjæl stundar på Herren; han er vår hjelp og vår skjold.
21 For oure herte schal be glad in him; and we schulen haue hope in his hooli name.
For i honom gled vårt hjarta seg, for me set vår lit til hans heilage namn.
22 Lord, thi merci be maad on vs; as we hopiden in thee.
Di nåde, Herre, vere yver oss, so som me vonar på deg!
