Psalms 31
1 To victorie, the salm of Dauid. Lord, Y hopide in thee, be Y not schent with outen ende; delyuere thou me in thi riytfulnesse.
Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2 Bouwe doun thin eere to me; haaste thou to delyuere me. Be thou to me in to God defendere, and in to an hows of refuyt; that thou make me saaf.
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3 For thou art my strengthe and my refuyt; and for thi name thou schalt lede me forth, and schalt nurische me.
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4 Thou schalt lede me out of the snare, which thei hidden to me; for thou art my defendere.
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5 I bitake my spirit in to thin hondis; Lord God of treuthe, thou hast ayen bouyt me.
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6 Thou hatist hem that kepen vanytees superfluli.
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7 Forsothe Y hopide in the Lord; Y schal haue fulli ioie, and schal be glad in thi merci. For thou byheldist my mekenesse; thou sauedist my lijf fro nedis.
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8 And thou closidist not me togidere withynne the hondis of the enemy; thou hast sett my feet in a large place.
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9 Lord, haue thou merci on me, for Y am troblid; myn iye is troblid in ire, my soule and my wombe `ben troblid.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10 For whi my lijf failide in sorewe; and my yeeris in weilynges. Mi vertu is maad feble in pouert; and my boonys ben disturblid.
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11 Ouer alle myn enemyes Y am maad schenship greetli to my neiyboris; and drede to my knowun. Thei that sien me with outforth, fledden fro me; Y am youun to foryetyng,
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12 as a deed man fro herte. I am maad as a lorun vessel;
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13 for Y herde dispisyng of many men dwellynge in cumpas. In that thing the while thei camen togidere ayens me; thei counceliden to take my lijf.
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14 But, Lord, Y hopide in thee; Y seide, Thou art my God; my tymes ben in thin hondis.
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15 Delyuer thou me fro the hondis of mynen enemyes; and fro hem that pursuen me.
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
16 Make thou cleer thi face on thi seruaunt; Lord, make thou me saaf in thi merci;
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17 be Y not schent, for Y inwardli clepide thee. Unpitouse men be aschamed, and be led forth in to helle; (Sheol h7585)
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
18 gileful lippys be maad doumbe. That speken wickidnesse ayens a iust man; in pride, and in mysusyng.
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19 Lord, the multitude of thi swetnesse is ful greet; which thou hast hid to men dredynge thee. Thou hast maad a perfit thing to hem, that hopen in thee; in the siyt of the sones of men.
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20 Thou schalt hide hem in the priuyte of thi face; fro disturblyng of men. Thou schalt defende hem in thi tabernacle; fro ayenseiyng of tungis.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21 Blessid be the Lord; for he hath maad wondurful his merci to me in a strengthid citee.
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22 Forsothe Y seide in the passyng of my soule; Y am cast out fro the face of thin iyen. Therfor thou herdist the vois of my preier; while Y criede to thee.
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23 Alle ye hooli men of the Lord, loue hym; for the Lord schal seke treuthe, and he schal yelde plenteuousli to hem that doen pride.
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24 Alle ye that hopen in the Lord, do manli; and youre herte be coumfortid.
Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
