Psalms 22
1 To ouercome, for `the morewtid hynd; the salm of Dauid. God, my God, biholde thou on me, whi hast thou forsake me? the wordis of my trespassis ben fer fro myn helthe.
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 Mi God, Y schal crye bi dai, and thou schalt not here; and bi nyyt, and not to vnwisdom to me.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Forsothe thou, the preisyng of Israel, dwellist in holynesse;
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 oure fadris hopiden in thee, thei hopiden, and thou delyueridist hem.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 Thei crieden to thee, and thei weren maad saaf; thei hopiden in thee, and thei weren not schent.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But Y am a worm, and not man; the schenschip of men, and the outcastyng of the puple.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 Alle men seynge me scorneden me; thei spaken with lippis, and stiriden the heed.
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 He hopide in the Lord, delyuere he hym; make he hym saaf, for he wole hym.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 For thou it art that drowist me out of the wombe, thou art myn hope fro the tetis of my modir;
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 in to thee Y am cast forth fro the wombe. Fro the wombe of my modir thou art my God; departe thou not fro me.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 For tribulacioun is next; for noon is that helpith.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Many calues cumpassiden me; fatte bolis bisegiden me.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 Thei openyden her mouth on me; as doith a lioun rauyschynge and rorynge.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 I am sched out as watir; and alle my boonys ben scaterid. Myn herte is maad, as wex fletynge abrood; in the myddis of my wombe.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 Mi vertu driede as a tiyl stoon, and my tunge cleuede to my chekis; and thou hast brouyt forth me in to the dust of deth.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 For many doggis cumpassiden me; the counsel of wickid men bisegide me. Thei delueden myn hondis and my feet;
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 thei noumbriden alle my boonys. Sotheli thei lokiden, and bihelden me;
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 thei departiden my clothis to hem silf, and thei senten lot on my cloth.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But thou, Lord, delaie not thin help fro me; biholde thou to my defence.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 God, delyuere thou my lijf fro swerd; and delyuere thou myn oon aloone fro the hond of the dogge.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Make thou me saaf fro the mouth of a lioun; and my mekenesse fro the hornes of vnycornes.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I schal telle thi name to my britheren; Y schal preise thee in the myddis of the chirche.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Ye that dreden the Lord, herie hym; alle the seed of Jacob, glorifie ye hym.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 Al the seed of Israel drede hym; for he forsook not, nethir dispiside the preier of a pore man. Nethir he turnede awei his face fro me; and whanne Y criede to hym, he herde me.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Mi preisyng is at thee in a greet chirche; Y schal yelde my vowis in the siyt of men dredynge hym.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 Pore men schulen ete, and schulen be fillid, and thei schulen herie the Lord, that seken hym; the hertis of hem schulen lyue in to the world of world.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 Alle the endis of erthe schulen bithenke; and schulen be conuertid to the Lord. And alle the meynees of hethene men; schulen worschipe in his siyt.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For the rewme is the Lordis; and he schal be Lord of hethene men.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 Alle the fatte men of erthe eeten and worschipiden; alle men, that goen doun in to erthe, schulen falle doun in his siyt.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 And my soule schal lyue to hym; and my seed schal serue him.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 A generacioun to comyng schal be teld to the Lord; and heuenes schulen telle his riytfulnesse to the puple that schal be borun, whom the Lord made.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
