Psalms 18
1 To victorie, the word of the Lord to Dauid; which spak the wordis of this song, in the dai in which the Lord delyuerede hym fro the hond of alle hise enemyes, and fro the hond of Saul; and he seide: Lord, my strengthe, Y schal loue thee; the Lord is my stidfastnesse, and my refuyt, and mi deliuerere.
Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 Mi God is myn helpere; and Y schal hope in to hym. My defendere, and the horn of myn helthe; and myn vptakere.
Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 I schal preise, and ynwardli clepe the Lord; and Y schal be saaf fro myn enemyes.
Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 The sorewis of deth cumpassiden me; and the strondis of wickidnesse disturbliden me.
Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
6 In my tribulacioun Y inwardli clepide the Lord; and Y criede to my God. And he herde my vois fro his hooli temple; and my cry in his siyt entride in to hise eeris.
I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 The erthe was mouede togidere, and tremblede togidere; the foundementis of hillis weren troblid togidere, and weren moued togidere; for he was wrooth to hem.
Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Smoke stiede in the ire of hym, and fier brente out fro his face; coolis weren kyndlid of hym.
Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 He bowide doun heuenes, and cam doun; and derknesse was vndur hise feet.
Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 And he stiede on cherubym, and flei; he fley ouer the pennes of wyndis.
Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 And he settide derknesses his hidyng place, his tabernacle `in his cumpas; derk water was in the cloudes of the lowere eir.
Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Ful cleer cloudis passiden in his siyt; hail and the coolis of fier.
Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 And the Lord thundrid fro heuene; and the hiyeste yaf his vois, hail and the coolis of fier `camen doun.
Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 And he sente hise arowis, and distriede tho men; he multipliede leytis, and disturblide tho men.
Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 And the wellis of watris apperiden; and the foundementis of the erthe weren schewid. Lord, of thi blamyng; of the brething of the spirit of thin ire.
Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 He sente fro the hiyeste place, and took me; and he took me fro many watris.
Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 He delyuerede me fro my strongeste enemyes; and fro hem that hatiden me, fro thei weren coumfortid on me.
Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Thei camen bifor me in the dai of my turment; and the Lord was maad my defendere.
Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 And he ledde out me in to breede; he maad me saaf, for he wolde me.
Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 And the Lord schal yelde to me bi my riytfulnesse; and he schal yelde to me bi the clennesse of myn hondis.
Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 For Y kepte the weies of the Lord; and Y dide not vnfeithfuli fro my God.
For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 For alle hise domes ben in my siyt; and Y puttide not awei fro me hise riytfulnessis.
For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 And Y schal be vnwemmed with hym; and Y schal kepe me fro my wickidnesse.
Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 And the Lord schal yelde to me bi my riytfulnesse; and bi the clennesse of myn hondis in the siyt of hise iyen.
Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 With the hooli, thou schalt be hooli; and with `a man innocent, thou schalt be innocent.
Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 And with a chosun man, thou schalt be chosun; and with a weiward man, thou schalt be weiward.
mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 For thou schalt make saaf a meke puple; and thou schalt make meke the iyen of proude men.
For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 For thou, Lord, liytnest my lanterne; my God, liytne thou my derknessis.
For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 For bi thee Y schal be delyuered fro temptacioun; and in my God Y schal `go ouer the wal.
For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 Mi God, his weie is vndefoulid, the speches of the Lord ben examyned bi fier; he is defendere of alle men hopynge in hym.
Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 For whi, who is God out takun the Lord? ethir who is God outakun oure God?
For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 God that hath gird me with vertu; and hath set my weie vnwemmed.
Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 Which made perfit my feet as of hertis; and ordeynynge me on hiye thingis.
som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Which techith myn hondis to batel; and thou hast set myn armys as a brasun bouwe.
som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 And thou hast youe to me the kyueryng of thin helthe; and thi riythond hath vptake me. And thi chastisyng amendide me in to the ende; and thilke chastisyng of thee schal teche me.
Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Thou alargidist my paaces vndur me; and my steppis ben not maad vnstidefast.
Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Y schal pursue myn enemyes, and Y schal take hem; and Y schal not turne til thei failen.
Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 I schal al to-breke hem, and thei schulen not mowe stonde; thei schulen falle vndur my feet.
Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 And thou hast gird me with vertu to batel; and thou hast `supplauntid, ether disseyued, vndur me men risynge ayens me.
Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 And thou hast youe myn enemyes abac to me; and thou hast distried `men hatynge me.
Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Thei crieden, and noon was that maad hem saaf; `thei crieden to the Lord, and he herde not hem.
Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 And Y schal al to-breke hem, as dust bifor the face of wynd; Y schal do hem awei, as the cley of stretis.
Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Thou schalt delyuere me fro ayenseiyngis of the puple; thou schalt sette me in to the heed of folkis.
Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 The puple, which Y knewe not, seruede me; in the herynge of eere it obeiede to me.
Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Alien sones lieden to me, alien sones wexiden elde; and crokiden fro thi pathis.
Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 The Lord lyueth, and my God be blessid; and the God of myn helthe be enhaunsid.
Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 God, that yauest veniaunces to me, and makist suget puplis vndur me; my delyuerere fro my wrathful enemyes.
den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 And thou schalt enhaunse me fro hem, that risen ayens me; thou schalt delyuere me fro a wickid man.
som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Therfor, Lord, Y schal knouleche to thee among naciouns; and Y schal seie salm to thi name.
Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
50 Magnyfiynge the helthis of his kyng; and doynge merci to his crist Dauid, and to his seed til in to the world.
Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
