Psalms 18
1 To victorie, the word of the Lord to Dauid; which spak the wordis of this song, in the dai in which the Lord delyuerede hym fro the hond of alle hise enemyes, and fro the hond of Saul; and he seide: Lord, my strengthe, Y schal loue thee; the Lord is my stidfastnesse, and my refuyt, and mi deliuerere.
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 Mi God is myn helpere; and Y schal hope in to hym. My defendere, and the horn of myn helthe; and myn vptakere.
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 I schal preise, and ynwardli clepe the Lord; and Y schal be saaf fro myn enemyes.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 The sorewis of deth cumpassiden me; and the strondis of wickidnesse disturbliden me.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 In my tribulacioun Y inwardli clepide the Lord; and Y criede to my God. And he herde my vois fro his hooli temple; and my cry in his siyt entride in to hise eeris.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 The erthe was mouede togidere, and tremblede togidere; the foundementis of hillis weren troblid togidere, and weren moued togidere; for he was wrooth to hem.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 Smoke stiede in the ire of hym, and fier brente out fro his face; coolis weren kyndlid of hym.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 He bowide doun heuenes, and cam doun; and derknesse was vndur hise feet.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 And he stiede on cherubym, and flei; he fley ouer the pennes of wyndis.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 And he settide derknesses his hidyng place, his tabernacle `in his cumpas; derk water was in the cloudes of the lowere eir.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Ful cleer cloudis passiden in his siyt; hail and the coolis of fier.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 And the Lord thundrid fro heuene; and the hiyeste yaf his vois, hail and the coolis of fier `camen doun.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 And he sente hise arowis, and distriede tho men; he multipliede leytis, and disturblide tho men.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 And the wellis of watris apperiden; and the foundementis of the erthe weren schewid. Lord, of thi blamyng; of the brething of the spirit of thin ire.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 He sente fro the hiyeste place, and took me; and he took me fro many watris.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 He delyuerede me fro my strongeste enemyes; and fro hem that hatiden me, fro thei weren coumfortid on me.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Thei camen bifor me in the dai of my turment; and the Lord was maad my defendere.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 And he ledde out me in to breede; he maad me saaf, for he wolde me.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 And the Lord schal yelde to me bi my riytfulnesse; and he schal yelde to me bi the clennesse of myn hondis.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 For Y kepte the weies of the Lord; and Y dide not vnfeithfuli fro my God.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 For alle hise domes ben in my siyt; and Y puttide not awei fro me hise riytfulnessis.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 And Y schal be vnwemmed with hym; and Y schal kepe me fro my wickidnesse.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 And the Lord schal yelde to me bi my riytfulnesse; and bi the clennesse of myn hondis in the siyt of hise iyen.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 With the hooli, thou schalt be hooli; and with `a man innocent, thou schalt be innocent.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 And with a chosun man, thou schalt be chosun; and with a weiward man, thou schalt be weiward.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 For thou schalt make saaf a meke puple; and thou schalt make meke the iyen of proude men.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 For thou, Lord, liytnest my lanterne; my God, liytne thou my derknessis.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 For bi thee Y schal be delyuered fro temptacioun; and in my God Y schal `go ouer the wal.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 Mi God, his weie is vndefoulid, the speches of the Lord ben examyned bi fier; he is defendere of alle men hopynge in hym.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 For whi, who is God out takun the Lord? ethir who is God outakun oure God?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 God that hath gird me with vertu; and hath set my weie vnwemmed.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Which made perfit my feet as of hertis; and ordeynynge me on hiye thingis.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Which techith myn hondis to batel; and thou hast set myn armys as a brasun bouwe.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 And thou hast youe to me the kyueryng of thin helthe; and thi riythond hath vptake me. And thi chastisyng amendide me in to the ende; and thilke chastisyng of thee schal teche me.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Thou alargidist my paaces vndur me; and my steppis ben not maad vnstidefast.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Y schal pursue myn enemyes, and Y schal take hem; and Y schal not turne til thei failen.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 I schal al to-breke hem, and thei schulen not mowe stonde; thei schulen falle vndur my feet.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 And thou hast gird me with vertu to batel; and thou hast `supplauntid, ether disseyued, vndur me men risynge ayens me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 And thou hast youe myn enemyes abac to me; and thou hast distried `men hatynge me.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Thei crieden, and noon was that maad hem saaf; `thei crieden to the Lord, and he herde not hem.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 And Y schal al to-breke hem, as dust bifor the face of wynd; Y schal do hem awei, as the cley of stretis.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Thou schalt delyuere me fro ayenseiyngis of the puple; thou schalt sette me in to the heed of folkis.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 The puple, which Y knewe not, seruede me; in the herynge of eere it obeiede to me.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Alien sones lieden to me, alien sones wexiden elde; and crokiden fro thi pathis.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 The Lord lyueth, and my God be blessid; and the God of myn helthe be enhaunsid.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 God, that yauest veniaunces to me, and makist suget puplis vndur me; my delyuerere fro my wrathful enemyes.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 And thou schalt enhaunse me fro hem, that risen ayens me; thou schalt delyuere me fro a wickid man.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Therfor, Lord, Y schal knouleche to thee among naciouns; and Y schal seie salm to thi name.
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 Magnyfiynge the helthis of his kyng; and doynge merci to his crist Dauid, and to his seed til in to the world.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
