Psalms 139

1 `To victorie, the salm of Dauith. Lord, thou hast preued me, and hast knowe me;

Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

2 thou hast knowe my sitting, and my rising ayen.

Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

3 Thou hast vndirstonde my thouytis fro fer; thou hast enquerid my path and my corde.

Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

4 And thou hast bifor seien alle my weies; for no word is in my tunge.

For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

5 Lo! Lord, thou hast knowe alle thingis, the laste thingis and elde; thou hast formed me, and hast set thin hond on me.

Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

6 Thi kunnyng is maad wondirful of me; it is coumfortid, and Y schal not mowe to it.

Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

7 Whidir schal Y go fro thi spirit; and whider schal Y fle fro thi face?

Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

8 If Y schal stie in to heuene, thou art there; if Y schal go doun to helle, thou art present. (Sheol h7585)

Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)

9 If Y schal take my fetheris ful eerli; and schal dwelle in the last partis of the see.

Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

10 And sotheli thider thin hond schal leede me forth; and thi riyt hond schal holde me.

så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

11 And Y seide, In hap derknessis schulen defoule me; and the nyyt is my liytnyng in my delicis.

Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

12 For whi derknessis schulen not be maad derk fro thee, aud the niyt schal be liytned as the dai; as the derknessis therof, so and the liyt therof.

så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

13 For thou haddist in possessioun my reines; thou tokist me vp fro the wombe of my modir.

For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

14 I schal knouleche to thee, for thou art magnefied dreedfuli; thi werkis ben wondirful, and my soule schal knouleche ful miche.

Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

15 Mi boon, which thou madist in priuete, is not hyd fro thee; and my substaunce in the lower partis of erthe.

Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.

16 Thin iyen sien myn vnperfit thing, and alle men schulen be writun in thi book; daies schulen be formed, and no man is in tho.

Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

17 Forsothe, God, thi frendis ben maad onourable ful myche to me; the princeheed of hem is coumfortid ful myche.

Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

18 I schal noumbre hem, and thei schulen be multiplied aboue grauel; Y roos vp, and yit Y am with thee.

Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

19 For thou, God, schalt slee synneris; ye menquelleris, bowe awei fro me.

Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

20 For ye seien in thouyt; Take thei her citees in vanite.

de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

21 Lord, whether Y hatide not hem that hatiden thee; and Y failide on thin enemyes?

Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

22 Bi perfite haterede Y hatide hem; thei weren maad enemyes to me.

Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

23 God, preue thou me, and knowe thou myn herte; axe thou me, and knowe thou my pathis.

Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

24 And se thou, if weie of wickidnesse is in me; and lede thou me forth in euerlastinge wei.

og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!