Psalms 138

1 `To Dauith him silf. Lord, Y schal knouleche to thee in al myn herte; for thou herdist the wordis of my mouth. Mi God, Y schal singe to thee in the siyt of aungels;

Av David. Eg vil prisa deg av alt mitt hjarta, for augo på gudarne vil eg syngja deg lov.

2 Y schal worschipe to thin hooli temple, and Y schal knouleche to thi name. On thi merci and thi treuthe; for thou hast magnefied thin hooli name aboue al thing.

Eg vil kasta meg ned framfyre ditt heilage tempel, eg vil takka ditt namn for di miskunn og for din truskap; for du hev gjort ditt ord herlegt yver alt ditt namn.

3 In what euere dai Y schal inwardli clepe thee, here thou me; thou schalt multipli vertu in my soule.

Den dagen eg ropa, svara du meg, du gjorde meg frihuga, styrkte mi sjæl.

4 Lord, alle the kingis of erthe knouleche to thee; for thei herden alle the wordis of thi mouth.

Herre, alle kongar på jordi skal prisa deg, når dei fær høyra ordi av din munn.

5 And singe thei in the weies of the Lord; for the glorie of the Lord is greet.

Og dei skal syngja um Herrens vegar; for Herrens æra er stor,

6 For the Lord is hiy, and biholdith meke thingis; and knowith afer hiy thingis.

for Herren er høg og ser til den låge, og den stormodige kjenner han langan veg.

7 If Y schal go in the myddil of tribulacioun, thou schalt quikene me; and thou stretchidist forth thin hond on the ire of myn enemyes, and thi riyt hond made me saaf.

Um eg ferdast midt i naudi, held du meg i live, mot harmen til mine fiendar retter du ut di hand, og ho frelser meg, di høgre hand.

8 The Lord schal yelde for me, Lord, thi merci is with outen ende; dispise thou not the werkis of thin hondis.

Herren vil fullføra sitt verk for meg. Herre, di miskunn varer æveleg; det verk dine hender hev gjort, må du ikkje gjeva upp!